| dc.description.abstract | Støtte fra Enova til utbygging av private solcelleanlegg har stimulert til en økning i antall solcelleanlegg i Norge [19]. Med en økning av distribuert generering oppstår det utfordringer forbundet med spenningskvalitet og sikkerhet hos nettselskapene, og det er det som diskuteres i denne oppgaven.
Sikkerheten til instanser som jobber på linjer med høy og lav spenning er viktig. Det er derfor med et kapittel som omhandler personsikkerhet i forbindelse med solcelleanlegg. Det eksisterer løsninger for å sikre avstenging av solceller ved brann og øydrift. Dette er med på å ivareta sikkerheten til brannmenn og energimontører. Det er likevel ikke påbudt med slike løsninger på alle anlegg, og derfor må brannmannskap behandle branner på solcelleanlegg som branner i elektriske anlegg for øvrig. På samme vis har energimontører sine rutiner for å hindre elektriske støt.
Denne rapporten tar for seg to anlegg. Det første anlegget er lokalisert på Myrholt, Steinkjer, og er et anlegg som er typisk for privatboliger (3-5 kWp). Det andre anlegget er bygget på Overhalla Barne- og Ungdomsskole og har en effekt på over 45 kWp. Det som skiller disse anleggene, foruten om størrelsen, er styrken på nettet de er tilknyttet.
Begge anleggene leverer til nettet når produksjonen er større enn forbruket, og begge er derfor definert som plusskunder [19].
Nettstyrken på Myrholt er såpass svak at det oppstår problemer i flere av parameterne i FoL. Hovedsakelig oppstår de fleste bruddene på grunn av laster som slås ut og inn, og ikke på grunn av produksjon i anlegget. Likevel har det oppstått et resonansfenomen som medvirker til å bryte kravet til flimmer. Dette resonansfenomenet er et resultat av svakt nett og inverterens kraftelektronikk. Et lignende fenomen har ikke blitt observert i nettet på Overhalla Barne- og Ungdomsskole.
På Overhalla Barne- og Ungdomsskole er det ikke blitt observert noen spesiell påvirkning i spenningskvalitet på grunn av solcelleanlegget. Variasjoner i spenningskvalitet ser ut til å være et resultat av lastendringer i nettet for øvrig. Raske simuleringer i NETBAS har vist at anlegget må mangedobles i størrelse for at stasjonære spenningsnivå skal bli et problem.
Dersom solcelleanlegg settes opp i husstander med omkringliggende sterke nett, vil ikke solceller være betydelig merkbare, så lenge anleggene forholder seg i størrelser som passer til forbruket, typisk 3-5 kWp for en vanlig bolig [19]. Konklusjonen blir derfor at solcelleanlegg ikke byr på større problemer enn en tilsvarende stor last vil gjøre.
Før analysen av anleggene kommer et kapittel som omhandler simulerte situasjoner hvor nettet er svakt, og flere i et nabolag ønsker å bygge ut solcellesystemer. Her oppstår det høye spenninger i lavlastperioden, og noen av nodene i simuleringen bryter grenser satt av FoL. Simuleringen viser at for å unngå for høye stasjonære spenningsnivå når det produseres solkraft fra mange plusskunder samtidig, kan det bli nødvendig med struping av produksjon. Annet mulig tiltak er automatisk trinning av transformator i tilknytning til det utsatte nettet.
Simuleringen viser også at nodenes spenning ligger på nedre spenningsgrense i tunglast. Dersom en hadde hatt måledata fra flere plusskunder med solcellesystem i samme nabolag, hadde det vært mulig å si noe mer konkret om effektene som oppstår i nettet på grunn av produksjonstopp fra flere anlegg samtidig. | |
