dc.description.abstract | Selvmord er et stort folkehelseproblem, men et fenomen som er vanskelig å forklare
årsakssammenhenger til på grunn av det begrensede datamaterialet. Det er lite som er
kjent om utvikling over tid i bruken av ulike selvmordsmetoder i Norge, og om det er
ulik utvikling for kvinner og menn. Hensikten med denne oppgaven er derfor å gi en
sammenfatning av denne utviklingen, med fokus på psykologiske aspekter som kan
bidra til å forklare utviklingen. Data for antall selvmord i årene 1980-2012 i Norge
fordelt på kjønn, alder og selvmordsmetode, er innhentet fra Statistisk Sentralbyrå.
Resultatene viser at bruken av ulike selvmordsmetoder varierte over tid, med størst
variasjon for kategorien ”skyting og eksplosive stoffer”. Det var også her vi fant den
største kjønnsforskjellen, med 30,5 ganger høyere risiko for å begå selvmord ved
denne metoden for menn enn for kvinner. 84,3 % av mennene og 60,2 % av kvinnene
valgte voldsomme selvmordsmetoder. Når vi fjernet de tre største kategoriene av
voldsomme selvmordsmetoder, så vi at kjønnsforskjellen for frekvens av selvmord ble
borte. Analysene viser at så godt som hele insidensrateøkningen i Norge på slutten av
80-tallet kan forklares med bruk av skytevåpen som metode for selvmord blant menn.
Ut fra data synes det som at at mekanismer som impulsivitet, aggresjon, økonomisk
stress og depresjon kan bidra til å forklare menns høyere forekomst av selvmord og
deres valg av mer letale selvmordsmetoder. | nb_NO |