Selvmordstrender i Norge i årene 1980-2012 : kan data peke mot psykologiske mekanismer og prosesser som ligger bak selvmord?

Abstract

Selvmord er et stort folkehelseproblem, men et fenomen som er vanskelig å forklare årsakssammenhenger til på grunn av det begrensede datamaterialet. Det er lite som er kjent om utvikling over tid i bruken av ulike selvmordsmetoder i Norge, og om det er ulik utvikling for kvinner og menn. Hensikten med denne oppgaven er derfor å gi en sammenfatning av denne utviklingen, med fokus på psykologiske aspekter som kan bidra til å forklare utviklingen. Data for antall selvmord i årene 1980-2012 i Norge fordelt på kjønn, alder og selvmordsmetode, er innhentet fra Statistisk Sentralbyrå. Resultatene viser at bruken av ulike selvmordsmetoder varierte over tid, med størst variasjon for kategorien ”skyting og eksplosive stoffer”. Det var også her vi fant den største kjønnsforskjellen, med 30,5 ganger høyere risiko for å begå selvmord ved denne metoden for menn enn for kvinner. 84,3 % av mennene og 60,2 % av kvinnene valgte voldsomme selvmordsmetoder. Når vi fjernet de tre største kategoriene av voldsomme selvmordsmetoder, så vi at kjønnsforskjellen for frekvens av selvmord ble borte. Analysene viser at så godt som hele insidensrateøkningen i Norge på slutten av 80-tallet kan forklares med bruk av skytevåpen som metode for selvmord blant menn. Ut fra data synes det som at at mekanismer som impulsivitet, aggresjon, økonomisk stress og depresjon kan bidra til å forklare menns høyere forekomst av selvmord og deres valg av mer letale selvmordsmetoder.