Affektinntoning og terapeutisk allianse

Abstract

Hensikten med denne hovedoppgaven har vært å undersøke sammenhengen mellom affektinntoning og terapeutisk allianse. Terapeutisk allianse har vist seg å være den beste prediktoren for behandlingsutfall (Adam O Horvath, Del Re, Flückiger, & Symonds, 2011). Det er derfor viktig å forstå hvordan terapeutens atferd kan bidra positivt til denne. Data benyttet i analysene ble hentet fra en kontrollert og randomisert studie utført av Svartberg, Stiles, og Seltzer (2004), hvor effekten av kognitiv terapi og korttids dynamisk psykoterapi ble undersøkt i behandling av Cluster C personlighetsforstyrrelse. Grad av affektinntoning ble vurdert ved hjelp av Affect Attunement Scale (AAS; Svartberg, 2005). Allianse ble målt med Helping Alliance Questionnaire (HAQ; Luborsky, Crits-Christoph, Alexander, Margolis, & Cohen, 1983). Resultatene viste en svak til moderat korrelasjon mellom gjennomsnittlig grad av nonverbal inntoning og allianse-mål. Frekvens av svikt i nonverbal inntoning viste moderat negativ korrelasjon med HAQ-skåre. Det var signifikant forskjell mellom gjennomsnittlig HAQ-skåre for terapeutene med inntoningssvikt sammenlignet med de uten. Resultatene indikerer en sammenheng mellom nonverbal affektinntoning og kvaliteten på terapeutisk allianse, hvor hyppig svikt i nonverbal inntoning viser seg å påvirke kvaliteten på den terapeutiske alliansen negativt.