Veganisme som aktivisme : en studie av sosialt og politisk engasjement hos en gruppe dyrevernaktivister i Sverige

Abstract

Denne masteroppgaven handler om veganisme og aktivisme, og er basert på et feltarbeid blant dyrevernaktivister fra organisasjonen Djurens Rätt i Sverige våren 2014. Djurens Rätt’s lokalavdelinger i Umeå og Gøteborg arrangerer messa Vegovision for å inspirere folk til å ta flere dyrevennlige valg i hverdagen. Med messeforberedelsene som bakteppe, utforsker jeg mine informanters vei til veganismen og aktivismen gjennom samtaler og intervjuer. Jeg ser på deres narrativer i lys av blant annet sosialantropologiske og sosialpsykologiske teorier for å forsøke å finne noen svar på hva det vil si å være veganer og aktivist, hvorfor de er det og hvordan de argumenter for sin sak. Mine informanter beskriver en livsstil som har både en personlig og en aktiv dimensjon. På det personlige planet handler det om å leve et liv som føles riktig i forhold til egne verdier. Gjennom teori om kognitiv dissonans og psykologiske forsvarsmekanismer, forklarer jeg hvordan mine informanters vei til veganismen startet med et oppgjør med den ambivalensen de kjente på i forhold til kjøttspising og annet bruk av dyr. Jeg bruker teori om mat og emosjoner, og mat og identitet for å se nærmere på hvorvidt man kan konstruere selvet gjennom det man velger å spise/ikke spise. Habitusbegrepet er også sentralt, og blir blant annet brukt i en diskusjon om mat, smak og kroppsliggjort erfaring. På det aktive planet handler det om å sette disse verdiene ut i aksjon. Jeg bruker teori om sosiale bevegelser, strategier og taktikker for å forklare hvordan dyrevernbevegelsen, og mine informanter, utfordrer samfunnets normer og konstruerer spesiesisme (artsdiskriminering) som et sosialt problem som må tas på alvor og som krever en løsning, på lik linje med andre former for undertrykkelse og diskriminering. Jeg benytter meg av teori om interseksjonalitet for å beskrive hvordan mine informanter vil få folk til å se sammenhengen mellom forskjellige former for undertrykkelse og hvordan “allt hör i hop”. Med denne oppgaven ønsker jeg å vise frem dyrevernbevegelsen som en viktig samfunnskritisk sosial bevegelse, som noen også kaller en frigjøringsbevegelse. Mine informanter har en holistisk virkelighetsforståelse, som dreier seg om å se en sammenheng mellom mennesker, dyr og miljø, og hvordan urett mot en kan være en urett mot alle.