| dc.description.abstract | Oppgaven er tilknyttet ORMEL-prosjektet (Optimal ressursutnyttelse av grunnvann til oppvarming og kjøling) og omhandler bruk av oppumpet grunnvann til oppvarming og kjøling. Kommunesentrene Elverum og Melhus er studieområdene. Hovedhensikten med oppgaven har vært å få en bedre forståelse av grunnvannsmagasinene på de to stedene, og deres samspill med elvene Glomma og Gaula. Arbeidet har gått ut på å sammenstille eksisterende og nye data til en 3-dimensjonal visualisering av grunnvannsmagasinet i Elverum, samt å sammenstille nye innsamlede data fra brønnboringer og gravimetrimålinger på Melhus.
I Elverum består grunnvannsforekomsten av fluviale og glasifluviale avsetninger. Oppgaven fokuserer på grunnvannsmagasinet på østsiden av Glomma, nord for Kristiansfjell. Basert på informasjon fra eksisterende grunnvannsmålinger i løsmassebrønner, samt resultater fra refraksjonsseismikk- og georadarundersøkelser i området, er det laget en visualisering av grunnvannsmagasinet i programvaren SubsurfaceViewer. Modellen viser et tørt sandlag over grunnvannsspeilet, med fjell og morene under. Nye georadarundersøkelser er inkludert i modellen. De viser et svakt hellende grunnvannsspeil som følger terrenget mot elven. Grunnvannsspeilet ligger 3-16 meter under overflaten. Modellen av grunnvannsmagasinet er beheftet med usikkerhet, siden målingene er gjort på ulike tidspunkt og dermed ikke representerer samme grunnvannstilstand.
Gustafssons metode er benyttet for beregning av hydraulisk konduktivitet (K-verdi) og er basert på prøver fra Gaut et al. (1981). Resultatene viste en gjennomsnittlig K-verdi på 1,32*10-3 m/s, noe som indikerer gode strømningsforhold i grunnvannsmagasinet. Vannbalansen er beregnet til å være positiv med nydannelse av grunnvann på 147 mm hvert år.
Gravimetritolkningene på Melhus indikerer en dyp dal fylt med seidmenter. I nord er dyp til fjell litt over 300 meter, i sør ca. 250 meter. Fire løsmassebrønner ble boret på Melhus høsten 2015 og sedimentprøver fra en av brønnene er brukt til å beregne hydraulisk konduktivitet. Resultatene viser at det er godt permeable masser fra 21 til 54 meter under overflaten. Vannstandsmålinger i alle brønnene viste et relativt flatt grunnvannsspeil som lå under vannstanden i Gaula. Grunnvannsspeilet ser ut til å følge terrenget. | |
