Resultater fra forskningsprosjektet Psykisk helse hos barn og unge i barneverninstitusjoner.

Abstract

Det foreligger svært lite norsk forskning om psykisk helse hos ungdommer i barneverninstitusjoner. For å bøte på denne kunnskapsmangelen ble forskningsprosjektet «Psykisk helse hos barn og unge i barneverninstitusjoner» igangsatt. Prosjektet startet i 2010 og datainnsamlingen ble avsluttet sommeren 2014. Det var til sammen 400 ungdommer fra hele landet som deltok i studien, og analysene som presenteres i denne rapporten er basert på informasjon fra disse ungdommene, deres hovedkontakter/særkontakter og lederne på barneverninstitusjonene ungdommene er plassert i. Samlet sett har vi et rikt datamateriale som vil gi mye nyttig informasjon for praksis, både i denne rapporten og i fremtidig forskning. Denne studien er den første i norsk sammenheng som foretar en grundig kartlegging av psykiatriske lidelser med et standardisert diagnostisk intervju, og er også en av få internasjonale studier som er gjort på området. Våre resultater viser at det er høy forekomst på 76 % av psykiske lidelser innen de 3 siste måneder blant unge i barneverninstitusjoner, og kun 38 % oppgir at de har fått noen form for psykiatrisk hjelp fra spesialisthelsetjenesten for disse lidelsene i løpet av denne perioden. Ungdommene har i tillegg en høy grad av komorbiditet (samsykelighet) mellom angst, depresjon og alvorlige atferdsforstyrrelser. Dette tegner et bilde av ungdommer som har store og komplekse utfordringer, spesielt for de som er plassert på bakgrunn av barnevernparagrafer uten eget eller foreldre/foresattes samtykke. Jentene har en historikk med flere flyttinger enn det guttene har, og de har også høyere forekomst av internaliserende lidelser, som angst og depresjon. Samtidig viser resultatene våre at jentene oftere får hjelp for sine vansker enn det guttene får. Guttene har på sin side høyere forekomst av atferdsproblemer enn det jentene har. Ungdommene rapporterer også lav livskvalitet sammenlignet med ungdommer i den generelle befolkningen og pasienter i barne- og ungdomspsykiatrien. Dette er bekymringsfullt fordi annen forskning har vist at lav livskvalitet henger sammen med senere dårlig fysisk helse. Det er positivt at det sosiale miljøet på barneverninstitusjonene vurderes av ungdommene som greit, selv om ungdommene opplever det som dårligere enn lederne på institusjonen. Det er liten forskjell mellom statlige, private ideelle og private kommersielle barneverninstitusjoner i forhold til psykisk helse hos ungdommene og organisering av institusjonshverdagen.