THE IMPACT OF DIGITAL MEDIA ON CONTEMPORARY PERFORMANCE: How Digital Media Challenge Theatrical Conventions in Multimedia Theatre, Telematic and Pervasive Performance

Abstract

Summary of the thesis:

This thesis investigates artworks born at the convergence of digital media and contemporary performance, and the ways in which technology impacts the field of performance.

I map the field by defining three large categories that mark the heterogeneous landscape of technologically enhanced performances today, namely multimedia theatre, telematic performance and pervasive performance. Methodologically, I combine hermeneutic methods of interpretation and reflection with practice-based research. More specifically, I combine textual analysis of relevant works from each of the three categories—such as Ghost Road (Murgia and Pauwels 2012) in the category of multimedia theatre, make-shift (Jamieson and Crutchlow 2010) in the category of telematic performance and Rider Spoke (Blast Theory 2007) in pervasive performance—with the practical development and analysis of a performance experiment titled Chain Reaction (Pérez 2009 and 2011). Theoretically, the project is interdisciplinary, bringing together performance theory, digital media studies, experimental game scholarship and experiential art documentation.

In discussing the ways in which digital media impact contemporary performance, I identify a number of traditional conventions in the field of theatre and performance that are currently being challenged. These are in the areas of audience participation, use of space, actor role, rehearsal and staging, and performance documentation.

Structurally, it is an article-based thesis divided into two main parts. Part I includes an introduction to the object of study, presents the state of the art and describes the practical project of Chain Reaction in detail and in its historical context. It then explains the theoretical and methodological framework used in the thesis. It also contains a cross-examination of the main discussions and findings of the articles. Here I systematise the findings concerning the impact of digital media on performance and discuss the extent to which this impact affords new directions for creative expression. It closes with a conclusion, which reflects on the implications of this research project for the field of performance studies and points to topics for further research. Part II includes six published articles that forms the basis for the discussions in part I.

Sammendrag av avhandlingen:

Denne avhandlingen tar for seg kunstverk som er skapt i skjæringspunktet mellom digitale medier og samtidsscenekunst og undersøker hvordan teknologi påvirker feltet for samtidsscenekunst.

Jeg kartlegger feltet ved å ordne samtidens teknologisk forsterkede scenekunst i tre kategorier. Disse er multimedialt teater (multimedia theatre), telematisk performance (telematic performance) og gjennomgripende performance (pervasive performance). Metodologisk kombinerer jeg tekstlige analyser av arbeider fra de tre kategoriene – Ghost Road (Murgia og Pauwels 2012) i kategorien multimedialt teater, make-shift (Jamieson og Crutchlow 2010) i kategorien telematisk performance og Rider Spoke (Blast Theory 2007) i gjennomgripende performance — med en praksisorientert analyse av mitt eget performanceeksperiment Chain Reaction (Pérez 2009 og 2011). Prosjektet er tverrfaglig orientert og kombinerer perspektiv fra performanceteori med studier av digitale medier, eksperimentelle spillstudier og eksperimentell kunstdokumentasjon.

Gjennom analyser av hvordan digitale medier påvirker samtidsscenekunsten viser jeg hvordan en rekke tradisjonelle konvensjoner i teater- og scenekunstfeltet utfordres når nye teknologier tas i bruk. Dette er for eksempel tydelig når det gjelder publikumsdeltakelse, bruk av rom, skuespillerens rolle, øvinger og iscenesettelse og dokumentasjon.

Avhandlingen er artikkelbasert og består av to deler. Del I inneholder en introduksjon til forskningstemaet, presenterer forskningsfeltet og beskriver det praktiske arbeidet med Chain Reaction i detalj og situerer det i en historisk kontekst. Deretter presenteres det teoretiske og metodologiske rammeverket for avhandlingen. I del I trekker jeg også sammen hoveddiskusjonene og –funnene fra artiklene. Her systematiserer jeg funnene som viser hvordan digitale medier påvirker samtidsscenekunsten og diskuterer i hvilken grad denne påvirkningen peker mot nye retninger for kreative uttrykk i dette feltet. Del I avsluttes med en refleksjon over forskningsprosjektets implikasjoner for samtidsscenekunsten og peker frem mot nye forskningstema. Del II av avhandlingen består av de seks publiserte artiklene som del I bygger på.