| dc.description.abstract | Denne rapporten viser noen logistikkløsninger for offshore oppdrettsanlegg, og sammenligne de med dagens praksis. Bakgrunnen for oppgaven er de siste 20 årenes kontinuerlige stigning i volum av oppdrettslaks, en utvikling som man tror vil fortsette. Utviklingen i det norske havbruket har gått fra innerst i fjorder til i dag, hvor vi har lokasjoner som ligger i skjul bak øyer helt ute på kysten. Målet har vært å øke oppdrettsvolumet og samtidig unngå overgjødsling av grunne fjorder. Det er nå kommet til et punkt hvor offshore oppdrettsanlegg er en seriøs vurdering, og mange mener det er gitt at neste steg vil skje utenfor kysten. Anleggene som blir satt opp i denne oppgaven er enda et steg lenger ut, hvor transportanalysen vil fokusere på ekstrakostnader grunnet avstand. Det er lagt opp til tre scenarier: Scenarie 1 er ett offshore oppdrettsanlegg på 30 000 tonn MTB Scenarie 2 er fire offshore oppdrettsanlegg med samlet biomasse på 120 000 tonn Scenarie 3 er et eksempel på dagens oppdrettsanlegg for å ha sammenligningsgrunnlagDet er ikke utarbeidet et ferdig offshore oppdrettsanlegg i dag, men man har testanlegg ut og planer for biomasser på rundt 30 000 tonn. For å kunne betjene alle tre scenariene så planlegges det nødvendig tilsyn, fôrleveringer og brønnbåttransport. Antakelsen går på at offshore oppdrettsanlegg vil ha automatiserte systemer som krever lite tilsyn, planen inbefatter 6 timer i uken med servicebåt. De fire offshore oppdrettsanleggene startes opp fortløpende med tre måneders mellomrom som et eksempel på kontinuerlig arbeid. Det er da satt av tre måneder til å frakte smolt ut til hvert av anleggene, planen er at da har man god til i tilfelle dårlige forhold på havet. Planen er å starte nedslakting av anleggene 18 måneder etter oppstart, da vil hvert anlegg bli tømt på tre måneder. Planlagt tid for hele produksjonssyklusen på alle anleggene er 27 måneder. Plasseringen er lagt langt utenfor øya Frøya, med hovedbase på øya i seg selv så varierer avstandene fra 50 100 NM. Planlagt base og slakteri er InnovaMar, Salmars nye slakteri som ligger utenpå øyen. Settefiskanlegget og fôrfabrikken er planlagt litt lenger sør, og scenarie 3 er lagt på innsiden av Frøya.Båtene som brukes i beregningene varierer mellom offshore og nærliggende anlegg, det tas i bruk større og kraftigere båter for operasjoner offshore. Man kan trekke en tråd mot oljenæringen her, som lenge har jobbet med interaksjon mellom oppankrede innstallasjoner og skip i forskjellig vær. Dette er et viktig punkt for operasjoner offshore, oppdretten bruker i dag lite DP (dynamisk posisjonering). Som kan være et nyttig hjelpemiddel i fremtiden. Transporten vil beregnes med hensyn på drivstofforbruket til båtene, som vil være den største variable når reiseavstanden blir stor. Rutene legges opp for smolttransport, laksetransport, fôrlevering og tilsyn fra servicebåt.Metodene som er brukt under beregningene er enkle modeller basert på drivstofforbruket som båtene har under transitt og DP. Spesifikt drivstofforbruk blir brukt sammen med dieselkostnad og andre nøkkeldata for å finne innvirkningen hver båt har på kostprisen på laks. Samtidig så vil det beregnes en nødvendig tilgjengelighet basert på båtenes tidsbruk og avsatt operasjonstid. Kostnadene pr tonn fisk er stigende for brønnbåten, mye grunnet lange transittavstander. Servicebåten brukes i dag hver eneste dag så den koster mye under denne beregningen, den er like dyr som scenarie 1. Scenarie 2 er dyrest i drift for servicebåten, avstandene den må seile hver uke er da meget lange. Fôrbåten går i en rute hvor det er gunstig å utnytte kapasiteten til det fulle, den er derfor billigst i scenarie 2, og den lille båten som brukes i dag gjør det også rimelig med dagens oppdrettsanlegg. Nødvendig tilgjengelighet for brønnbåt og fôrbåt ligger på mellom 0,16 og 0,24 for scenarie 1 og 2, dette vil si at båtene må kunne gå 1-2 dager i uken.Resultatene har svakheter ved at de ikke tar hensyn til alle driftskostnader, mannskapsutgifter vil være en betydelig del. Men beregningene viser at transittkostnadene ikke vil ha stor innvirkning på produksjonskostnaden av laks. | nb_NO |
