Miljøfyrtårn : en sertifiseringsordning som viser vei?

Abstract

RESYMÉ

Verden står ovenfor store klima- og miljøutfordringer som krever handling. FNs klimapanel slår fast at klimaets endringer i hovedsak er skapt av oss mennesker. I tillegg til at verdens befolkning øker, øker også produksjonen og forbruket per innbygger. I utviklingen mot et mer bærekraftig samfunn etterlyser regjeringen konkrete handlinger og mener at kommuner og bedrifter må komme på banen. En Miljøfyrtårn-sertifisering er et konkret tiltak som kan hjelpe bedrifter mot en mer miljøvennlig bedriftsstruktur. I dag er det rundt 4650 Miljøfyrtårn-sertifiserte bedrifter og det ser ut til at dette tallet bare stiger. Det er blitt større fokus på miljø både blant bedrifter, kunder og leverandører, noe som gjenspeiler seg også i anbudsrunder hvor bedriftene må dokumentere sin miljøinnsats. Det å ha en form for sertifiseringsordning eller et miljøstyringssystem kan dermed være avgjørende for å overleve i et konkurransedyktig marked.

I denne oppgaven skal jeg nettopp se på hvordan Miljøfyrtårn kan være et virkemiddel for å endre bedriftenes daglige rutiner slik at det blir en reduksjon i klimautslipp, avfallsreduksjon, energieffektivisering og større fokus på miljøvennlig innkjøp. Jeg har valgt å bruke et domestiseringsperspektiv (Sørensen 2005) for å belyse hvordan Miljøfyrtårn bidrar til en bevisstgjøring av miljøproblematikken og hvordan bedriftene har tilegnet seg kunnskap og skapt egne fortolkninger av ordningen.

Å integrere et nytt verktøy inn i en bedriftsstruktur, viser seg å være både tid- og ressurskrevende. Miljøfyrtårnsertifiseringen har likevel som verktøy blitt domestisert gjennom meningsfylte praksiser for de ansatte. Vi ser at ordningen er et pedagogisk verktøy for de ansatte til å tenke videre på miljøproblematikken. Det er en fleksibel ordning som gir initiativer til å tenke nytt og skape egne tiltak og prosesser som er i tråd med bedriftens verdier. Vi har sett at bedriftene har satt i gang egne interne rutiner, konkurranser, belønningssystemer og at de har valgt å fokusere på menneskene i bedriften ved å se at arbeidsmiljø kan være like viktig som det ytre miljøet. Alle disse tiltakene og fortolkningene som bedriftene har gjort er eksempler på hvordan en ordning har blitt domestisert. Miljøfyrtårn-sertifiseringen bidrar slik sett til at kravene «fra oven» og kravene bedriftene setter seg selv blir kilder til kreativ tenkning i bedriftene.