| dc.description.abstract | Vår oppgave omhandler karakteristika ved regnskapsvurderinger i kommunale enheter.
Regnskapsforskning har hatt en tendens til å isolere seg fra regnskapsbruk i praksis, og det
blir etterlyst forskning som tar sikte på å forstå faktisk bruk av regnskapsinformasjon. Til nå
har dette området vært lite utforsket, noe som gjorde det interessant for oss å studere hva som
karakteriserer regnskapsvurderinger ledere i kommunale enheter gjør. Vi valgte derfor
følgende problemstilling: Hva karakteriserer regnskapsmessige vurderinger ledere i
kommunale enheter gjør, når de skal ta, eller følge opp beslutninger?
For å besvare problemstillingen ble det benyttet et teoretisk rammeverk som belyser det
tiltenkte formålet med regnskapet, samt teori for å forklare regnskapsmessige vurderinger.
Teori om regnskapsmessige vurderinger ble delt opp i de tre underkapitlene:
regnskapsmessige vurderinger preges av avveiinger mellom egeninteresse og organisatoriske
mål, situasjonspregede regnskapsmessige vurderinger, og regnskapsmessige vurderinger
preges av læringsformer. I oppgaven ble det anvendt et kvalitativt forskningsdesign, og
empirien ble hentet inn ved å gjennomføre 12 dybdeintervjuer. I tillegg ble det hentet inn noe
tilleggsinformasjon gjennom dokumentstudier. Vi har forsøkt å knytte hovedfunnene i
oppgaven opp mot det teoretiske rammeverket.
Oppgavens viktigste funn, er at ledere i denne kommunen kan komme til å skjule eller holde
tilbake regnskapsinformasjon for å få gjennomført handlinger. Eksisterende teori forklarer at
regnskapsinformasjon i hovedsak blir delt gjennom samtale, men har ikke fokusert på at
ledere bevisst kan skjule eller holde tilbake regnskapsinformasjon under samtalene. Vår
oppgave kan derfor være et bidrag som bygger videre på eksisterende forskning. Oppgavens
funn indikerer også at regnskapsmessige vurderinger kan karakteriseres av
bunnlinjetankegang, satisfierende atferd, samfunnsansvar, uintenderte funksjoner og
mangelfull læring. | nb_NO |
