| dc.description.abstract | Kontinuerlig og pålitelig tilgang på elektrisk kraft er en uunnværlig forutsetning for brukerne av det norske kraftnettet. Dette er ofte referert til som forsyningssikkerhet, og netteierne straffes økonomisk dersom de ikke møter dette kravet. Den økende etterspørselen etter elektrisk kraft presser kraftsystemet til sin grense når det kommer til overførings-kapasitet. Dette gjør det nødvendig å investere i nettet for å kunne opprettholde balansen mellom produksjon og forbruk til enhver tid.
Det norske kraftsystemet er delt inn i nivåer, med ulike netteiere. Det fører ofte til at investeringer kun vurderes på det spenningsnivået der problemer opptrer. Oppgaven vil forsøke å kartlegge om det i noen tilfeller kan være mer samfunns-økonomisk lønnsomt å foreta investeringer i nye reserver på underliggende nettnivå. Investerings-alternativene som blir vurdert i oppgaven er:
Alternativ T: Installasjon av en tredje transformator i en svak trans-formatorstasjon i sentralnettet.
Alternativ L: Installasjon av ny regionalnettslinje fra nevnte svake trans-formatorstasjon i sentralnettet til nabostasjonen som er sterkere .
Med svak stasjon menes en transformatorstasjon som nærmer seg full belastning, mens en sterk transformatorstasjon er en stasjon som har mye ledig kapasitet.
Oppgaven er gitt av NVE og tar for seg et konkret case i det norske kraftsystemet.
Som del av den samfunnsøkonomiske analysen ble det gjennomført en pålitelighets-analyse med bruk av OPAL-metodikken utviklet av SINTEF Energi AS. Denne metoden bruker minimale kutte-setts metode for å beregne pålitelighetsindekser.
Modellen som er benyttet i oppgaven tar utgangspunkt i det norske nettet, men er avgrenset til kun å omfatte det geografiske området rundt den aktuelle trans-formatorstasjonen. Avgrensningen av modellen og andre tilpasninger som var nødvendige gjorde at kraftflyten antas å være noe annerledes i modellen enn i virkeligheten.
Resultatet fra pålitelighetsanalysen viser at det er Alternativ L som har den laveste årlige avbruddstida og dermed også de laveste avbruddskostnadene. Da det er lite forskjell i tapskostnader og investeringskostnader for de to alternativene gjør dette at Alternativ L også peker seg ut som det mest økonomisk lønnsomme alternativet.
Siden fokuset i oppgaven er å finne det mest samfunnsøkonomiske alternativet må også de virkningene som ikke kan utrykkes i økonomiske termer, de ikke-prissatte virkningene, inkluderes. Disse er i all hovedsak antatt å være økt forsyningssikkerhet forbundet med utfall av transformatorer og hendelser som gir svært langvarige avbrudd. Til forskjell fra den rent prissatte vurderingen viser undersøkelsene at det er Alternativ T, som gir størst forsyningssikkerhet knyttet til transformatorutfall. I tillegg er det også dette alternativet som gir færrest avbrudd med varighet lenger enn 24 timer. Dette viser hvor viktig det er å inkludere alle aspekter i en vurdering av de ulike investeringsalternativene.
Oppgaven viser at samarbeid mellom ulike netteiere og løsninger som involverer flere nettnivåer kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt og derfor bør vurderes. Den endelig beslutning er en avveiningssak mellom hvor mye de ikke-prissatte virkningene er verdt sammenlignet med den prissatte forskjellen på 60 MNOK. | |
