| dc.description.abstract | Denne oppgaven har som formål å forklare og dimensjonere et etteroppspent flatdekke i plasstøpt betong, og å vise kjennskap til praktisk anvendelse av beregningsmetoder og reglerlært i kurs om betongkonstruksjoner ved NTNU, Institutt for konstruksjonsteknikk. Det er brukt de europeiske standardene Eurocode (CEN) til beregninger, hvor de relevante deler er gjengitt i denne rapporten.
Det er sett på teorien bak beregning av et vanlig slakkarmert flatdekke, og beregning av etterspent flatdekke med uinjiserte spennkabler. Etteroppspente flatdekker blir brukt hvor det er ønskelig å oppnå større flater, tynnere dekke, eller mindre nedbøyning og opprissing,og dermed ofte en mer økonomisk utførelse. Etteroppspenning vil si at det blir lagt innspennkabler i dekket, som ved oppspenning gir en trykkraft i betongen og en moteffekt av virkningen av vertikallastene. Denne lastbalanseringen gjør det lettere å kontrollere dekket i bruk da oppsprekking og nedbøyning blir redusert.
I oppgaven er lastvirkning på flatdekket bestemt ut fra NS-EN1991-1-1(CEN, 2002). Videre er det valgt konstruktivt system og gjort statiske beregninger fra lastpåkjenningene. Ut fra lasttilfellet er flatdekket dimensjonert i henhold til NS-EN1992-1-1 (CEN, 2004). Det er brukt ramme- analyseprogrammet Focus 2D Konstruksjoner for statiske beregninger av en ramme.
Det er sett på skjærspenning i overgang mellom dekke og søyle, og hvordan denne er avhengig av samvirke mellom moment og skjær som blir overført i sammenkoblingen. Det er i NS-EN1992-1-1 gitt en tilnærmet faktor β for å kompensere for endringen momentet giri skjærspenning i overgangen. For verifisering av den tilnærmede faktoren er det sett på hvordan forholdet mellom last og lasttilfelle og dimensjon på søyle og dekke påvirker denne faktoren. Resultatene viser at β-verdien virker mer knyttet til endring av høyden av dekket og dimensjonen til søylen enn endring av spennvidde. Spesielt høyden ser ut til å ha stor innvirkning på faktoren, hvor tynne dekker gir en beregnet β høyere enn tilnærmet verdi fra NS-EN1992-1-1.
For å sammenligne utførelsen av slakkarmerte og etterspente flatdekket er det gjort en dimensjonering av et dekke med spennvidde 7,2 meter og antatt momentstivt innfestet i søylene med begge metodene. De er begge beregnet med ekvivalent rammeanalyse gitt i Tillegg I i NS-EN1992-1-1. Dekkene er dimensjonert i bruddgrense ved moment- og skjærkapasitet, og bruksgrense ved betongspenning, rissvidde og nedbøyning. Beregningeneviser at både betong- og armeringsmengde blir redusert ved bruk av spennarmering, men også at denne metoden krever vesentlig mer beregning og kompetanse hos konstruktør. Ved beregning av det slakkarmerte dekket er det beregnet nødvendig armering fra momentkapasitet. Med denne armeringen er nedbøyningen innenfor grensen på L/250. Dekket trenger også skjærarmering.
For etteroppspent flatdekke er det antatt en balansering på 90 % av egenvekten, hvornødvendig spennkraft og antall spennkabler er beregnet ut fra dette. Det er valgt å se på to måter å plassere spennkablene: maksimal eksentrisitet i alle felt, og konstant spennkraft. De to metodene gir forskjellig nødvendig spennkraft og antall kabler. Beregninger viser at med jevnt fordelte spennkabler er momentkapasiteten, betongspenning og nedbøyning godt innenfor krav gitt i NS-EN1992-1-1. For et tilfelle med konsentrerte spennkabler i en retning er det vist at ved ekvivalent rammemetode er det vanskelig å få dekket innenfor gitte betongspenningskrav. | nb_NO |
