Kapasitetskontroll av betong ved bruk av stavmodeller

Abstract

Denne oppgaven omhandler kapasitetskontroll av betong ved bruk av stavmodeller. Den beskriver både teori og praksis om metoden og presenterer hvordan NS-EN 1992-1-1:2004+NA:2008 behandler dette temaet. Det presenteres forslag til stavmodeller for dimensjonering av enden av en føroppspent bjelke og av L-bjelker. For dimensjonering av D-områder er stavmodeller en effektiv metode. Metoden går ut på at det dannes et indre system av fagverk i betongen, der betongen utgjør trykkstavene og armeringen utgjør strekkstavene. Den er pedagogisk med tanke på at den gir en god beskrivelse av hvordan krefter virker i armert betong. I enden av en føroppspent bjelke vil det opptre forstyrrelser i form av spaltestrekkrefter. Det er i oppgaven presentert en stavmodell for dimensjonering av disse kreftene. Det er gitt tre alternativer for hvordan man skal finne de ulike målene i stavmodellen og en sammenligning av disse. Spaltestrekkstavene i modellen er vertikale, og det er funnet at helningen til trykkstavene har betydning for verdien av disse.

Praksisen i dag er å legge sammen behovet for bøylearmering fra spaltestrekk på grunn av forspenning og fra skjærkraft. I oppgaven er det valgt å gjøre det samme, men dette er kanskje unødvendig konservativt. Dette er fordi lasten på oversiden av en bjelke over lengden, d, målt fra opplager regnes å gå rett til opplager i form av en vifte. Denne lasten fører dermed ikke til spaltestrekkrefter.

For L-bjelker er det presentert en stavmodell for L-bjelke med HD- element som dekke og en med DT element som dekke. Det er utført to ulike alternativer for bruk av stavmodellene, og resultatet fra dem er omtrent det samme. Det andre man ser er at opphengingskraften i L-bjelken blir større enn vertikalkraften som virker på hyllen. Likevel er praksisen i dag at denne kraften vanligvis blir satt lik vertikalkraften.