Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorNordsveen, Ane Katrine Aabergsbottennb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T11:59:24Z
dc.date.available2014-12-19T11:59:24Z
dc.date.created2012-02-24nb_NO
dc.date.issued2011nb_NO
dc.identifier505548nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/236764
dc.description.abstractDenne oppgaven fokuserer på noen av de konstruksjonsmessige utfordringene en står ovenfor når jernbanebruer skal dimensjoneres for høyere hastighet enn det som er tillatt i Norge i dag. Landet har kun en strekning som er i nærheten av det som kalles for høyhastighetsbane, men det kreves nå atved videre utbygging skal konstruksjonene være tilpasset bruk av hastigheter opp til 250km/t . Detteer kun på grensen til hva som blir kalt høyhastighet. Derfor er det i denne oppgaven valgt å se på et utvidet hastighetsspekter i forhold til den virkelige prosjekteringen. Teorien i oppgaven tar for seg en utledning av nedbøyingen for en fritt opplagt bjelke utsatt for enenkel sinus-last og en rekke sinus-laster etter hverandre. I tillegg er det gjort et studie på de viktigste faktorene som inngår i analysene. En serie rullende laster som farer over bruens lengde, kan det føretil større dynamiske utslag enn for eksempel når kun en last beveger seg over eller er plassert i ro på bruen. Det er også forskjeller i om lastene kommer med jevne mellomrom eller om det er ulikaksel avstand på togene. Derfor har det vært interessant å bruke forskjellige typer tog til analysene. Det er gjort analyser på to bruer på Vestfoldbanen parsell 12.2, Herregårdsbekken på 35m ogØnnabru på 226m. Det var forventet forholdsmessig større dynamiske utslag på den korte bruen fordi dener stivere og derfor har høyere egensvingefrekvens enn den lange. Når toget øker hastigheten opptil 300km/t vil lastfrekvensen også øke og muligens nærme seg egensvingefrekvensen til bruen. Hvis dette skjer oppnås store dynamiske nedbøyinger. For den lange bruen er egensvingefrekvensen lavereenn for den korte og det forventes at lastfrekvensen holder seg over bruens egensvingefrekvens. En viktig del av oppgaven er å vurdere dempningen i bruene. Det er sett på regelverk og anbefalinger fra litteratur og fagpersonell. Men det viktigste er å se på hvilke resultater bruen gir for de ulike dempningsverdiene. Dempningen som er anbefalt i litteraturen som konservativt realistisk er så stor at det gis små dynamiske utslag i forhold til de annbefalte maksimal akselerasjonsverdiene. Dersom dempningen økes i forhold til det anbefalte nivået vises liten endring i resultatene. Det samme skjer ved små reduksjoner av dempningen, inntil et punkt som i denne oppgaven blir klassifisert som etkritisk dempningspunkt. Dette punktet er en dempning som ved en liten dempningsreduksjon fører til store utslag i vertikal akselerasjon og dynamisk nedbøying og må ikke forveksles med ccr . Dette punktet lå på ξ =0,025% for Herregårdsbekken og ξ =0,015% for Ønna bru. Stivheten er også en viktig parameter, men som i motsetning til dempningen har betydning for både det statiske og det dynamiske utfallet. Den statiske nedbøyingen er proporsjonal med stivheten,som betyr at hvis stivheten halveres, økes nedbøyingen tilsvarende. Den dynamiske oppførselen er imidlertid ikke lik. Stivheten kommer inn både i egensvingefrekvensen og i ligningen for nedbøying. Dette fører til at de dynamiske nedbøyingene kun øker med en faktor 2 ved halvering av stivheten,mens de øker med en faktor på 4 og 7 for reduksjon til henholdsvis 0,25K og 0,125K. Et finere mesh gir betydelig endring i vertikalakselerasjonen, mens den dynamiske nedbøyingenikke endres merkbart. Det er også gjort håndregning av et svært forenklet tilfelle av Herregårdsbekken. De totale nedbøyingne viser bare en liten forskjell mellom den forenklede modellen og analysen i RM-Bridge. Den vertikale akselerasjonen er noe mer forskjellig, og DAF-verdien konkluderer totalt ulikt. Håndberegningen konkluderer med at den statiske nedbøyingen dominerer, mens analysen i RM-Bridge viseren jevnere betydning.nb_NO
dc.languagenornb_NO
dc.publisherNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, Institutt for konstruksjonsteknikknb_NO
dc.titleDynamiske effekter av høyhastighetstog på jernbanebruernb_NO
dc.title.alternativeDynamic effect of high speed trains on railway bridgesnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, Institutt for konstruksjonsteknikknb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel