Mål- og resultatstyring i kommunale barnehager : en studie om enhetslederes adferdsmessige reaksjoner og dilemmaer, i møte med plikter og bevilget budsjett

Abstract

Denne studien omhandler dilemmaer. Det er både definert som utfordrende situasjoner hvor det finnes flere riktige svar, noe som gjør at ulike betraktninger må veies opp mot hverandre, og som utfordrende situasjoner forårsaket av et motsetningsforhold mellom to eller flere områder. Jeg har formulert følgende problemstilling: Hvilke dilemmaer knyttet til mål- og resultatstyring står enhetsledere i kommunale barnehager i Trondheim kommune overfor? Problemstillingen er besvart med relevant teori og empiri. Teoriene er responderingsplikt, budsjett-teori og rasjonalitetsbegrepet. Studiens tema, mål- og resultatstyring, er ikke en teoretisk innfallsvinkel. Det er likevel presentert i teorikapittelet, og i den sammenheng er underoverskriftene prestasjonsmåling i offentlig sektor og målforskyvning ansett som teorier. Studiens empiri er generert via en dokumentstudie og ved kvalitative dybdeintervjuer. Respondentene er fjorten engasjerte enhetsledere i Trondheimsbarnehagene. Empirien i seg selv, og empirien i sammenheng med teori, har bidratt til å gi svar på problemstillingen. Et funn er at enhetslederne enten kan velge å beskrive når det rapporteres på måloppnåelse, eller så kan de velge å rapportere i form av egenskaper som er kvantifisert. Ut ifra dilemmaet er det foreslått at insentivordninger kan ha begrensede effekter dersom det er vanskelig å utvikle tiltak som kan brukes til å måle prestasjoner. Et annet funn er et dilemma som kan ende i målforskyvning. I dilemmaet står det enten imellom å utvikle tiltak for å jobbe mot mål ut ifra faglige vurderinger, eller å utvikle tiltak som forenkler prosessen med måling. Et tredje er en usikkerhet i forhold til om enhetslederne leverer «god nok» tjenestekvalitet og måloppnåelse eller ikke. Det er kommet frem til at dilemmaet kan ende i satisfisering. Til slutt er det kommet frem en implikasjon, der teori foretrekker en lang tidshorisont på responderingsplikt, mens studien kommer frem til at en lang tidshorisont kan bli utfordrende. Utgreiingen over kommer blant annet av et utfordrende motsetningsforhold der tidshorisonten på bevilget budsjett er ett år, mens tidshorisonten på enhetsavtalen er fire år. Nøkkelord: Mål- og resultatstyring, kommunal sektor, barnehager, dilemmaer, budsjett, responderingsplikt, rasjonalitetsbegrepet.