| dc.description.abstract | Byggebransjen har de siste 40 årene hatt en nedgang i produktiviteten. Til sammenligning har all annen form for produksjon hatt en markant økning. Det er mange teorier om hva dette kan skyldes,men felles for alle er en enighet om at det er et stort potensial i bransjen som ikke er utnyttet.
Tidligere har det vært et ganske ensidig fokus på prosjektledelse og på effektivisering av produksjonsprosessen. I det siste har det blitt mer fokus på prosjekteringsprosessen og hva som kan gjøres for at denne skal bli mer effektiv.
Veidekke Entreprenør ASA i Trondheim har skrevet er rapport om det de kaller ”Collaborate Design Management” som oversettes til prosjekteringsledelse. To ”collaborate” betyr å samarbeide, men siden en prosjekteringsprosess alltid er en samarbeidsprosess blir dette begrepet bare overflødig.Den beste oversettelsen til Norsk vil derfor bli kun ”prosjekteringsledelse”. I denne rapporten presenterer de Lean Construction(LC) med teoriene og metodene som hører til. Spørsmålet er om det er mulig å overføre disse teoriene og metodene, som er laget for benyttelse i produksjon, til prosjekteringen. For å kunne få et svar på dette trengs det en sammenligning mellom de to prosessene, sammen med en vurdering av hvordan de to henger sammen. Til slutt i rapporten beskrives prosjektering slik det tenkes med bruk av LC-teknikker. Deretter munner rapporten ut i seks forutsetninger som må oppfylles, for at man skal kunne ha en god prosjekteringsprosess. I denne masteroppgaven er det tatt utgangspunkt i rapporten som Veidekke har skrevet.
Prosjekt som arbeidsmetode er man vant med i byggebransjen. Alt som bygges skapes gjennom et prosjekt. Dette har både fordeler og ulemper, og disse bør man være klar over for å kunne utnytte arbeidsmetoden godt. Et prosjekt deles opp i ulike mindre deler. Hver og en av disse kan sees på som et mindre prosjekt i det store prosjektet, men betegnes heller som ulike prosesser eller faser. Her er terminologien noe diffus og begrepene brukes om en annen. De fem store hovedfasene er programmering, prosjektering, kontrahering, produksjon og erfaring. I hver fase av et prosjekt deltar ulike prosjektdeltagere. Noen følger prosjektet fra start til slutt, mens andre igjen bare er innom en liten periode. Alle disse deltagerne er viktige med tanke på bedring av effektiviteten. Hvert prosjekt er nytt, og har nye deltagere. Det er en av grunnene til at byggebransjen er ganske ulik ”tradisjonell industri” på mange måter.
Prosjekteringsprosessen er den fasen i et byggeprosjekt der designet for bygget skapes. Når designet er bestemt prosjekteres alle detaljene og produksjonsgrunnlaget produseres. Produksjonsgrunnlaget består av modeller, tegninger, tabeller, forklaringer og beskrivelser. Alt som trengs for at produksjonsprosessen skal gå sin gang. Deltagerne i prosjekteringsprosessen er arkitekt, RiB, RiE, RiV,andre rådgivende ingeniører (avhengig av type prosjekt) og prosjekteringslederen.Prosjekteringslederens rolle diskuteres ofte, og det er ikke enighet i om han bør komme fra byggherre eller om han skal være en av de prosjekterende. Prosjekteringslederens rolle kan sammenlignes med prosjektlederens bortsett fra at han leder en mindre gruppe.
Lean Construction(LC) bygger på prinsipper fra Lean Production som har sitt opphav fra Toyota Production Systems som stammer fra 1950-tallet. Videre har ”lean”-teorien og metodene blitt benyttet i så å si all slags produksjon. Med Lean Constrauction har teoriene blitt videreutviklet for byggebransjen. De to største bidragene fra LC er henholdsvis ”Transformation – Flow – Value(TFV)”og ”The Last Planner System(LPS)”.
TFV er et teorigrunnlag basert på tre tankeganger. ”Transformasjon” representerer kundens ønsker og krav som gjennom produksjonen blir materialisert og blir (forhåpentligvis) til det produktet som var ønsket. ”Flyt” fokuserer på at det i ethvert prosjekt er viktig med god flyt i prosessene. Både internt i hver aktivitet og mellom de ulike aktivitetene. ”Flyt” henger nært sammen med ”verdi” som fokuserer på å unngå sløsing. Sløsing er definert som all aktivitet som ikke er direkte verdiskapende.
The Last Planner System er en produksjonsmetode som inkluderer utbredt bruk av planer på alle nivåer, samt betingelsesanalyse og måling av Prosent Plan Utført(PPU). Måling av PPU gjøres for å holde kontinuerlig øye med fremdriften.
Lean Project Delivery System(LPDS) er et prosjektleveringsverktøy som med LCs teorier omfatter helebyggeprosessen fra oppstart til overlevering og erfaringer. Dette systemet er ikke like utbredt som LCs teorier og metoder generelt.
Virtual Design & Construction er utarbeidet e ved CIFE, Stanford University. VDC er bruk av multidisiplinære samarbeidsmodeller til bruk i byggeprosjekter. Det fokuseres på såkalte ”POP –modeller” som omfatter produkt, organisasjon og prosesser. Målet er, ved hjelp av ulik programvare,å kunne fremstille en fullstendig virtuell modell av bygget, som inneholder all modellerbarinformasjon som har med prosjektet å gjøre. Altså både produktet, organisasjonen og prosessene.
Det er opp gjennom årene laget er vidt utvalg av ulik programvare som kan tas i bruk til blant annet analyser, beskrivelser, forutsigelser og forslag til avgjørelser. Den virtuelle modellen som alt dette skal samles i skal være åpen for alle prosjektdeltagere. Modellen skal ligge delt på en felles server.
Det er, som man kan forvente, både fordeler og ulemper med både LC og VDC. Allikevel er konklusjonen at begge metodene med fordel kan tas i bruk både i produksjonen og i prosjekteringsprosessen. VDC omfatter jo hele prosjektet fra en del til annen, og med utvidelsen avtil LPDS vil også Lean Construction tilby en ”totalpakke”.
Det viktigste ved bruk av nye teorier er skjønn og kritisk sans. Når man tar i bruk nye metoder og måter å arbeide på bør man underveis vurdere hvordan disse fungerer. Slik kan man lære hva som kan være effektivt å benytte seg av og hvordan man kan gjøre tilpasninger som gjør resultatet stadig bedre. | nb_NO |
