Søylefotpunkt

Abstract

Denne oppgaven omhandler søylefotforbindelser i stålkonstruksjoner. Det er sett på kapasitets- og stivhetsformler for søyleføtter som står i knutepunktstandarden NS-EN 1993-1-8. Denne standarden klassifiserer knutepunkt som enten leddet, delvis kontinuerlig eller kontinuerlig. Metoden som brukes for å beregne knutepunkter kalles komponentmetoden og går ut på å se på knutepunkter som en sammenføyning av basiskomponenter. Kapasiteten til den svakeste basiskomponenten bestemmer kapasiteten til knutepunktet.

Noen av kapasitets- og stivhetsformlene for basiskomponenter i en søylefot er utledet.

Det er videre sett på en søylefot med en bestemt geometri. Denne søylefoten er testet i laboratoriet, beregnet etter gjeldende regler i standarden og analysert i Abaqus. Resultatene for disse tre måtene å analysere en søylefot er blitt sammenlignet i et M-Φ-diagram. Det viste seg at å beregne egenskapene til søylefoten etter standarden ga en høyere stivhet, men veldig lav momentkapasitet i forhold til laboratorieforsøket. Abaqusanalysen ga litt høyere stivhet og momentkapasitet enn søylefoten som ble testet, men gav totalt sett en bedre prediksjon på oppførselen til et virkelig søylefotknutepunkt.