| dc.description.abstract | Denne hovedoppgaven er skrevet i samarbeid med Store Norske Spitsbergen Grubekompani (SNSG) som et bidrag i kartleggingen av randsonen til Svea Nord kullgruva 50 km sørøst for Longyearbyen på Svalbard. Gjennom geologiske litteraturstudier ble kunnskap om Svalbards geologiske utvikling innhentet, og ved hjelp av denne kunnskapen, kjernelogging og data fra tilgjengelige analysedata, ble Sveafløtsen modellert i Leapfrog Mining og Leapfrog Geo. Den geologiske modelleringen ble deretter lagt til grunn for en anbefalt produksjonsmetode. Sveafløtsen ligger i den nederste delen av Todalen-leddet i Firkanten-formasjonen. Formasjonen er fra tidlig paleocen og ligger inkonformt over Carolinefjellet-formasjonen fra kritt. Firkanten-formasjonen ble avsatt i et overordnet transgressivt system på et kyst- og deltaslette system på den østre kanten til en grunn havbukt, der sedimentene kom fra oppløftede områder i øst og nordøst. Avsetningen til Todalen-leddet var sterkt preget av den undulerende krittoverflaten, og Svea Nord forekomsten ble avsatt i et lite isolert basseng der den nederste delen ble avsatt som en lavtliggende sump. I kjernen av forekomsten fortsatte torvdannelsen som en hevet sump der torven tidvis var blottlagt, noe det forhøyede inertinitt-innholdet også vitner om. Samtidig førte en transgresjon til at torven i den ytre delen av sumpen ble oversvømt. Under transgresjonen ble organisk rik silt avsatt, men etter hvert stagnerte transgresjonen og ny torv ble avsatt over siltlaget. Denne silten fremstår i dag som en mellomstein i Sveafløtsen. Modelleringen viser at mellomsteinen, aske-, svovel- og fosforinnholdet øker utover i randsonen. Samtidig minker brennverdien, kullets svelleegenskaper og de flyktige bestanddelene. Foruten om minkingen av de flyktige bestanddelene, fører dette til at kullkvaliteten blir dårligere utover i randsonen. Kvalitetsnedgangen er sterkt knyttet til økningen i tykkelsen til mellomsteinen, og denne bør derfor i størst mulig grad unngås i produksjonen. Modelleringen av bentonittlaget viser at topografien på avsetningstidspunktet var jevnet ut. Den korteste avstanden opp til bentonitten minker mot nord i en nord/sør akse rett øst for H3/H4, og øker mot øst og vest. Dette støtter teorien om en hevet sump. Ugunstig orientering på strossepaneler i randsonen med tanke på største horisontalspenning og den store tykkelsen på mellomsteinen, vanskeliggjør strossedrift med dagens utstyr i randsonen. Rom og Pilardrift (R&P) er en fleksibel produksjonsform, men krever store sikringsarbeider under oppfaringen til splitteområdene. Også her må mellomsteinen unngås i produksjonen, og i områder med tykk mellomstein bør dette skje ved at splittingen foregår under mellomsteinen. Augermining er en ukjent produksjonsmetode i SNSG, men bør utredes som et alternativ og supplement til den foretrukne R&P metoden. | nb_NO |
