Ingeniørgeologisk kartlegging og analyse av berggrunnen for ny E18 Bambletunnel

Abstract

For ny E18 Bambletunnel gjennom Høgenhei er det gjennomført en ingeniørgeologisk kartlegging og analyse. Tunnelen går gjennom Oslofeltets kambrosilurske avsetninger, hovedsakelig leirskifer og kalkstein som er omdannet til hornfels ved kontakt-metamorfose. Alunskifer/svartskifer finnes i dagen ved foten av Høgenhei, og er gjennomsatt av lagganger fra permtiden. Enkelte lagganger finnes også høyere opp i lagserien. Det er registrert to hovedsprekkesett med retning O ? V og NNV ? SSO. Begge har steilt fall og står henholdsvis parallelt og normalt på tunnelen. Sprekkeavstanden er typisk 1 ? 2 m, men enkelte sprekkesoner med tett oppsprekning er observert. Lagdelingen er subhorisontal med fall 10 ? 15° møt O. Tunnelen vil krysse flere smale svakhetssoner (2 ? 10 m), de fleste vinkelrett. Det må forventes svelleleire i flere av sonene, fritt svellevolum er målt til aktiv ? meget aktiv. Svakhetssoner som er nærme hverandre kan representere soner med dårlig berg (opp mot 60 m). Innlekkasje forventes konsentrert rundt sonene og laggangene, men også langs steile sprekker som kommuniserer med tunnelen. Innlekkasjen forventes å være sesongavhengig, og anslås til mellom 7 ? 15 l/min pr. 100 m tunnel, maksimalt opp mot ca. 35 l/min pr. 100 m tunnel. Bergklassen ligger for det meste mellom B ? D, og sikringen omfatter konvensjonelle metoder med bolter og spøytebetong. Lange bolter (evt buer) kan bli nødvendig i vederlag grunnet sprekkesettet som går parallelt tunnelen. Ved kryssing av soner kan buer bli aktuelt. Anbefalt vann- og frostsikring består av betongelementer rundt hele profilet og vanntett PVC-membran bak konstruksjonen. Borsynken er lav og borslitasjen høy for hornfelsen. Basert på erfaringer fra andre anlegg og nærliggende pukkverk er hornfelsen meget godt egnet til vegbyggingsformål. Ny trasé anbefales å legges øst for eksisterende tunnel, og drevet på stigning fra sørsiden.