Metodikk for driving og sikring gjennom svakhetssoner ved Rogfast
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/236145Utgivelsesdato
2013Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Rogfast er planlagt bygget fra Randaberg til Vestre Bokn i Rogaland. Tunnelen vil med en lengde på omtrent 25km og 380 m dyp, bli verdens lengste og dypeste undersjøiske tunnel. I denne masteroppgaven gjøres en systematisk vurdering og diskusjon rundt metodikk for konvensjonell driving og sikring gjennom svakhetssonene som tunnelen ser ut til å krysse under sjøen. For å klassifisere sonene ble de delt i tre vanskelighetsgrader avhengig av seismisk hastighet. I samarbeid med student Hans Christian Gjelsnes ble det gjort en nøye gjennomgang av bergmassekvaliteten ved å sammenstille kjerneboringer og seismiske undersøkelser. Dette resulterte i en korrelasjonsformel mellom Q-verdi og seismisk hastighet for Rogfast. Dermed ble det bestemt Q-verdier og sikringsklasser for de tre vanskelighetsgradene. Videre ble det gjort en vurdering og rangering av de fem antatt vanskeligste områdene langs trase. Ettersom kun to av de fem områdene dekkes av kjerneboringene, har hastighet, mulig bredde, bergoverdekning og sjødyp vært viktig for å vurdere områdenes vanskelighetsgrad. Andel soner med hastighet under 3000 m/s har også spilt inn, ettersom de er antatt vanskeligst. Basert særlig på erfaringer fra lignende prosjekter og statens vegvesens sikringsklasser er det gitt et eget forslag til metodikk for driving og sikring gjennom de fem antatt vanskeligste områdene. Det foreslås en metode lik den benyttet med suksess i t-forbindelsen med forinjeksjon, forbolter, systematisk bolting, sprøytebetong, armerte buer og korte salvelengder for soner i til og med sikringsklasse V. En gjennomgang av to andre prosjekter hvor frysestabilisering har vært benyttet tyder på at flere av sonene i Rogfast kan være aktuelle for frysing og at dette mest sannsynlig vil være gjennomførbart. Likevel påpekes det at de sikringsmetodene som benyttes i dag trolig vil være tilstrekkelig i de aller fleste situasjoner. Til sist benyttes korrelasjonsformelen til å anslå mengden berg i hver sikringsklasse. Dette kombineres med erfaringer fra lignende prosjekter og det gis et tid og kostnads estimat for driving og sikring gjennom de vanskeligste områdene sett under ett.