Analyse av ingeniørgeologiske problemstillinger for Vågsbygdporten
Abstract
SammendragVågsbygdporten er en 1,3 km lang vegtunnel bestående av to hovedløp og tre ramper som tilsammen utgjør 3,3 km. Tunnelen bygges som del av prosjektet Fylkesveg 456 ny Vågsbygdvei iKristiansand kommune. Byggingen av tunnelen startet høsten 2010, og den forventes å væreferdigstilt i 2014. I oppgaven er det utført ingeniørgeologisk vurdering og analyse knyttet tilsammenheng mellom forhold i tunnel og forundersøkelser, bruk og nytteverdi avborparametertolkning (MWD) samt sikringsomfang i kryssområde.Med grunnlag i utførte forundersøkelser og ingeniørgeologisk tolkning er det gjort en sammenligningmed de kartlagte forholdene i tunnelen. Overensstemmelsen over 53 % av tunnellengden er god,mens den kun for 3 % av lengden er dårlig. Årsaken til de 3 % med dårlig overensstemmelse er sværtmye lavere fjellkvalitet enn antatt, og feiltolkning av svakhetssone i kryssområde mellomhovedtunneler og rampetunnel. Kartlagt bergklasse i tunnelen er jevnt over dårligere enn dentolkede.Omfanget av gjennomførte forundersøkelser har vært svært lik anbefalingen for vegtunneler isamme klasse, og kostnadene har kun vært 0,5 % lavere enn anbefalt. Derfor er omfanget vurdert tilå være tilstrekkelig for å oppnå en god ingeniørgeologisk oversikt før byggestart. Når det gjelderundersøkelser utført under driving er kostnadene av disse en del høyere enn tunneler som har værttilgjengelige for å sammenligne direkte med, men disse er til gjengjeld ti år gamle eller eldre.Analyse av MWD-tolkninger fra salvehull på prosjektet har vist at det er god overensstemmelsemellom disse og kartlegginger på stuff. Hele 72 % av tunnellengden er vurdert til å ha en god ellermeget god sammenheng. Et forsøk på å finne entydig sammenheng mellom tolkningen og Q-verdierhar gitt gode resultater. Nytteverdien av et slikt system på prosjektet har derimot vist seg å væresvært liten under driving. Dette skyldes i hovedsak lite bruk, en uvanlig løsning for geologiskoppfølging og kartlegging i tunnelen og jevnt over korte hullengder som gir liten mulighet for tolkninglengre frem enn en salvelengde. Systemet har likevel et stort potensial om forholdene leggesskikkelig til rette.I et krysningspunkt mellom hovedtunneler og rampetunnel er det gjort full utstøpning over en lengdepå til sammen 54 m. I dette området er det utført en empirisk analyse ved hjelp av Q-metoden, derkartlagte Q-verdier er justert systematisk for å havne i en sikringskategori tilfredsstillende nær utførtsikring. Resultatet fra analysen viser at en justering av SRF til mellom 12,5 og 25 i tillegg til en dobling av Jn gir det mest brukbare resultatet for justering av Q-verdi i et slikt område. Det er nødvendig å gjøre lignende analyser i andre tunnelprosjekter for å kunne bestemme om dette er en god eller dårlig tilnærming.