Klimabetingede og stedsbetingede skredhendelser i Junkerdalen

Abstract

Løsmasse- og bergrelaterte skred utgjør noen av de største naturtruslene vi har i Norge. Gjennom tidene er flere hundre mennesker blitt drept av slike skred, og de er forårsaker fremdeles store skader her i landet.

Skredaktivitet er et resultat av naturlige prosesser som har foregått gjennom hele jordens historie. Skredfare bygger på flere faktorer som berggrunn, løsmasser, topografi og erosjon. Ustabilitet i fast fjell følger veldig ofte geologiske sprekke- og sleppe-strukturer, som igjen blir ytterligere destabilisert av tilstedeværelsen av vann. I løsmasser spiller også vann en avgjørende rolle for å skape ustabilitet og utløse skred. En av de viktigste erosjons- og forvitringsprosessene i berg og løsmasser i Norge foruten vann er frysing/tining. At vann og temperatur har disse avgjørende rollene for utløsning av skred, gjør at det fra et ingeniørgeologisk ståsted er svært viktig å kartlegge hvordan klimaet har formet jorden, og hvordan det vil arte seg i fremtiden. Studier av klimadata og klimamodeller tyder på at klimaet i Norge i fremtiden vil bli våtere og med mer ekstremnedbør. Dette vil etter all sannsynlighet gi en økning og annerledes fordeling på skredhyppigheten i Norge.

Med en forståelse av hvordan skredprosessene fungerer går det an å planlegge bomønster og sikringstiltak slik at infrastruktur blir anlagt tryggest mulig. Det betyr blant annet at fyllinger og skjæringer ikke blir anlagt slik at de destabiliserer skråninger og fremprovoserer skred. Sikringstiltak mot løsmasseskred innebærer blant annet å sørge for drenering av vann, stabilisering av skråninger, og å lede skredbanen slik at den ikke treffer bebygd områder. Bergrelaterte skred som steinsprang og steinskred kan i noe grad beskyttes mot med voller og fanggjerder, men for større skredvolum som fjellskred er det mindre en kan gjøre. Da gjelder det å finne lokaliteter som kan føre til slike utrasinger, og overvåke de slik at skredhendelser som Loen i 1905 og 1936 og Tafjord i 1934 ikke skjer igjen. Menneskeskapte skjæringer i fjell kan sikres på en helt annen måte; med bolter, sement og nett.

I Junkerdalen og Saltdalen har det gått mange skred de siste årene, og det er også spor etter eldre og større hendelser. Værhendelsen som førte til at 4 mennesker ble drept av skred i Vefsn 17. mai-helgen i 2010 har også satt sine spor i Junkerdalen. Junkerdalsura har spor etter mange steinsprang, flomskred og jordskred. Det største jordskredet ble trolig utløst av stor tilførsel av overflatevann etter en periode med kraftig snøsmelting og førte til at ferskvannsforsyningen til Storjord ble forurenset. I 2002 førte en utglidning i fjell til et jordskred noen hundre meter nord for en campingplass på Storjord i Saltdalen. Dette skredet ble antakelig utløst av poretrykksøkning etter kraftig regnvær. I Junkerdalsura er det også spor etter et større steinskred eller fjellskred som kan ha demt opp den trange dalen ved slutten av siste istid. Dette kan ha ført til en oppdemning av Junkerdalselva, som med påfølgende dambrudd kan ha ført til en katastrofeflom nedstrøms ved Hestbrinken ved Storjord, og således forklare løsmassefordelingen der.

Landslide and rock-based avalanches constitute some of the biggest natural hazards in Norway. Throughout times hundreds of people have been killed nationwide, and they still provoke damage/massive injuries to this day.

Landslide-activity is a result of natural processes that have been going on throughout the earth’s history. The Landslide-hazard is made up of several factors; like bedrock, soil topography and erosion. Instabilities in rock faces often follow geological structures like cracks and weak-spots, and are further destabilized by the presence of water. In soils, water plays a decisive role in creating instability and inducing landslides. A key erosion- and weathering-process in rocks and soils in Norway besides water is the freeze/thaw-process. Given that water and freezing/thawing make up such important roles for the triggering of landslides, it is hugely important from a geomorphological point of view to map how the climate has shaped the earth, and how it will turn out in the future. Studies of climate data and climate-models suggest that the Norwegian climate in the future will be wetter and have more extreme-precipitation than now. This will probably give an increase and different distribution of landslides in the future.

Understanding the processes behind landslide-activity means that it is possible to plan habitations and mitigation measures so that the infrastructure is as safe as possible. In effect this means that for instance landfills and cuts in rock faces are not constructed in a way that destabilizes the area and provoke landslides. Loose-soil mitigation measures consist among others of draining excess water, stabilizing slopes and directing the path of the landslide away from inhabited areas. Rock based landslides like rock falls and rock slides can to some extent be mitigated by rock fences and avalanche-walls. Larger volume landslides in rock faces are however harder to handle. In such cases finding exposed areas and monitoring them is the best solution. This may help to avoid catastrophes like the Loen-events in 1905 and 1936, and the Tafjord event in 1934 where all together 175 people were killed, and entire communities were wiped out.

Manmade slopes like road cuts can be handled in a very different way; with bolting, cementing and fencing to avoid failures.

In Junkerdal and Saltdal there have been many cases of landslides and avalanches over the past few years and traces even of older and bigger events can be found. The weather-event that occurred on the weekend of the 17th of May 2010, created the avalanches that killed 4 people in Vefsn. It also made its mark in the Junkerdal-area. Junkerdalsura shows many rock falls, debrisflows and earthflows. The largest earthflow was probably induced by surfacewater after heavy snowmelt. This caused the freshwater supply of Storjord to be compromised. In 2002 a rock slope failure induced a landslide at Storjord in Saltdal. This rock slope failure was probably caused by high porepreasures after heavy rainfall. In Junkerdalsura there is also evidence of a big rockslide that might have dammed the narrow valley at the end of the last ice age. This might have led to the damming of the Junkerdal-river, and the subsequent burst of the dam might have led to a catastrophic flood downstream at Storjord. This flood might explain the sediment-deposit found at Hestbrinken, Storjord.