Sammenligning av tre metoder for dimensjonering av oljevernberedskap

Abstract

Connie Synnøve Sperstad, Sammenligning av tre metoder for dimensjonering av oljevernberedskap, diplomoppgave i emne TGB4940, Institutt for geologi og bergteknikk, 102 sider.

Arbeidet er utført i samarbeid med Det norske oljeselskap ASA, formålet med arbeidet er å sammenligne tre metoder for dimensjonering av oljevernberedskap.

For å gjennomføre beredskapsanalysene med de ulike metodene blir et tenkt felt utenfor Vesterålen brukt som case. SINTEFs modell Oil Spill Contingency And Response (OSCAR) blir brukt som simuleringsverktøy.

Beredskap mot oljesøl fra oljevirksomheten på norsk sokkel organiseres i 4 barrierer. Barriere 1 og 2 ligger så nær utslippet som mulig, barriere 3 opererer i kystsonen og barriere 4 i strandsonen. De tre metodene for dimensjonering av oljevernberedskap som sammenlignes er Norsk Oljevernforening For Operatørselskaps (NOFO‟s), Det norske oljeselskap ASA‟s (Det norskes) og Norwegian Petro Services‟s (NPS‟s). NOFO og Det norske har klare retningslinjer for dimensjonering i barriere 1 og 2, mens barriere 3 er litt mer usikkert. Barriere 4 dimensjoneres ikke av NOFO og Det norske. NPS har utviklet en metode som fokuserer kun på barriere 3 og 4.

Det norskes metode er mer omfattende og tar hensyn til flere realistiske faktorer enn det NOFO‟s metode gjør. Metoden til NPS er langt mer omfattende enn de andre to, faktorene som benyttes i utregningene er knyttet mot erfarte aksjoner, noe som gjør dimensjoneringen svært realistisk.For dimensjonering i barriere 1 og 2 benyttes forvitringsegenskaper til oljen etter en viss tid på havet. Valg av tidspunkt som brukes når barriere 1 og 2 dimensjoneres er derfor viktig. Det Norske og NOFO velger ulike tidspunkt, noe som fører til ulike forvitringsegenskaper, som igjen fører til ulikt systembehov. NOFO‟s og Det norskes metode å dimensjonere barriere 3 på er svært enkel sammenlignet med NPS‟s. NOFO og Det norske fokuserer på eksempelområder og legger skjønnsmessige vurderinger til grunn ved dimensjonering av barriere 3.NPS tar hensyn til en rekke faktorer ved dimensjonering av både barriere 3 og 4, faktorene som legges til grunn baserer seg på erfarte aksjoner. Tallene som brukes er konservative, og kan derfor benyttes selv med den usikkerhet som er knyttet til tallene. Resultatene fra beregningene gjennomgås av eksperter som er med på å avgjøre det endelige beredskapsbehovet.

Connie Synnøve Sperstad, Comparison of three methods for design of oil spill response, diploma in subject TGB4540, Department of Geology and Mineral Resources Engineering 102 pages.

This work is carried out in collaboration with “Det norske oljeselskap ASA”, the purpose of this work is to compare three methods for design of oil spill response.

This work is carried out in collaboration with “Det norske oljeselskap ASA”, the purpose of this work is to compare three methods for design of oil spill response. To accomplish this work the Oil Spill Contingency And Response (OSCAR) model is used as a simulation tool. In order to provide the comparison of the three methods a modeled field outside Vesterålen is used as a case. Preparedness for oil spills from oil activities on the Norwegian continental shelf are organized in four barriers. Barrier 1 and 2 is as close as possible to the source of the spill, barrier 3 operates in the coastal zone and barrier 4 on land. The three methods which are compared is “Norsk Oljevernforening For Operatørselskap” (NOFO's), “Det norske oljeselskap ASA” (Det norskes) and Norwegian Petro Services (NPS's). NOFO and Det norske has clear guidelines for the design of the barrier 1 and 2, while the barrier 3 is a bit more uncertain. Barrier 4 is not designed by NOFO and Det norske. NPS has developed a method that focuses only on the barrier 3 and 4.

“Det norskes” method is more complex and takes into account several factors which are excluded in “NOFO's” method. The method of “NPS” is far more complex than the other two, factors used in calculations are related to experience from real incidents, making the design very realistic. For the design of the barrier 1 and 2 they use weathering properties of oil after a certain time at sea. The timing they used when the barrier 1 and 2 is designed is therefore important. “Det norske” and “NOFO” choose different times, leading to different weathering characteristics, which in turn leads to different system requirements. “NOFO's” and “Det norskes” method to design the barrier 3 is very simple compared to “NPS's”. The focus is to find which areas that are affected.

NPS takes into account a number of factors in the design of both the barrier 3 and 4, the factors applied are based on experienced oil spill. The numbers used are conservative and can therefore be used even with the uncertainty associated with the numbers. The results of the calculations are reviewed by experts who are involved in deciding the final readiness requirements.