| dc.description.abstract | Ishallers inneklima ligner ikke noe vi finner i andre bygg. Likevel overføres oppvarmings- og ventilasjonsteknisk teori fra bygg med mindre kompliserte forhold. Isoverflaten vil ha kald, stillestående luft, utøvere på isen vil ha mye frisklufttilførsel, og publikum vil ha stillestående luft i varme omgivelser. Motstridene tilstander, hvor alle må tas hensyn til gjennom kompromisser.Gjennom tre ulike casestudier belyser og problematiserer denne masteroppgaven en rekke aspekt ved oppvarming, ventilasjon og avfukting av ishaller, som kunne løses på mer elegante måter. Oppgaven fokuserer på konseptet bak de ulike løsningene, fremfor et teknisk dypdykk. I 2009 ble utøverområdet i Fosenhallen forsøkt oppvarmet ved å blåse varmluft ned på utøverne. En metode som, grunnet oppdrift og turbulens, raskt viste seg å være både svært energikrevende og vanskelig å kontrollere. I dag står Fosenhallen fortsatt uten oppvarming, og er svært kald innvendig. Leangen Arena Ishall varmes og ventileres av luft som som blåses ut under taket, i fire tilsynelatende vilkårlige vinkler. En av disse utblåsene treffer publikum. Målinger og beregninger av denne luftstrømmen predikerer en så høy andel misfornøyde at det går utenfor skalaen. For å undersøke luftbevegelsene, ble det tilsatt røyk til oppvarmingssystemets takvifter. Denne røyken la seg for det meste rett under taket, tilsynelatende uten nytteverdi for publikum eller utøvere i hallen.Dagens oppvarmingsløsninger foregår utelukkende ved konveksjon. For bedre energiutnyttelse og høyere termisk komfort, foreslår oppgaven en dreining mot konduksjon og lavintensitets stråling, gjennom gulvvarme og/eller setevarme. Slik vil det være lettere å tilpasse individuelle behov, fokusere varmen der det er bruk for den, og øke energieffektiviteten radikalt. For billigst og enklest ettermontering foreslås ribberør under setene, med mulighet for fjernvarme. | nb_NO |
