Sammenheng mellom vedlikehold, teknisk tilstand og brukers tilfredshet i bygninger

Abstract

Det er flere faktorer som påvirker brukers tilfredshet i en bygning. I denne masteroppgaven ses det på betydningen av bruken av midler til vedlikehold, og om midlene påvirker teknisk tilstand og brukers tilfredshet. Årsak-virkningssammenhengen mellom midler benyttet til vedlikehold, teknisk tilstand og kundetilfredsheten i bygninger tilhørende Statsbygg region nord er sentrale emner i oppgaven. I oppgaven skal det også ses på om innføringen av den statlige husleieordningen har hatt ønsket effekt, og om den har fungert iht. intensjonen. I tillegg er den samfunnsmessige betydningen av ressursbruk til bygningsvedlikehold drøftet. Problemstillingen i oppgaver er: "Sammenheng mellom vedlikehold, teknisk tilstand og brukers tilfredshet i bygninger". Av problemstillingen er det utledet tre forskningsspørsmål: 1. Midler (kr/m2) brukt til vedlikehold for å opprettholde en gitt tilstand over tid i perioden 2010-2013 2. Gir vedlikehold av bygninger bedre tilstand over tid, eller øker bare vedlikeholds-etterslepet? 3. Se på betydningen av høy teknisk tilstand, og om den fører til økt tilfredshet hos brukerne? I tillegg til forskningsspørsmålene belyses også samfunnsmessige konsekvenser av manglende vedlikehold basert på en litteraturstudie. Jeg mener det er interessant å se nærmere på dette fordi det offentlige, og i dette tilfellet Statsbygg, forvalter nærmere 2,8 millioner kvadratmeter bygningsmasse og bruker betydelige summer til vedlikehold hvert år. Ofte hører man om vedlikeholdsetterslep i offentlige bygninger, og hvordan usunne bygg bidrar til lite fornøyde brukere, liten effektivitet og høyt sykefravær. Et hyppig diskusjonstema er om det brukes nok midler for å oppnå en tilfredsstillende tilstandsgrad over tid. Har Statsbygg bedre vedlikehold og tilstand i sine bygninger enn andre offentlige aktører, og blir vedlikeholdsmidlene forvaltet på en hensiktsmessig og fornuftig måte? På bakgrunn av problemstillingen og forskningsspørsmålene er det benyttet både kvantitativ og kvalitativ metode. Metodene har i hovedsak bestått av omfattende litteraturstudie, dokumentanalyse, intervju og annen datainnsamling. Det er samlet inn data for om lag 60 bygninger/eiendommer og ca. 50 kundeforhold. Datainnsamlingen består av midler brukt til vedlikehold, teknisk tilstand i form av tilstandsgrader og resultater fra kundeundersøkelsene. For lettere å kunne se eventuelle sammenhenger, er dataene analysert og sammenstilt i flere diagrammer/figurer. Det er gjennomført 6 intervjuer. For å validere og teste gyldigheten til funnene i kvantitativ og kvalitativ metode, er metodetriangulering benyttet. Hensikten med en slik triangulering, er at svake sider ved den ene metoden skal kompenseres med de sterke sidene ved den andre metoden. Som i de fleste forskningsstudier, er det også i denne konkludert med at funnene ikke er entydige. På tross av betydelige midler brukt til vedlikehold og god teknisk tilstand, er det noen få leietakere som er lite tilfreds med byggets beskaffenhet. Ser man helheten i studien og resultatene i funnene, kan man likevel konkludere med at det er sammenheng mellom vedlikehold, teknisk tilstand og brukers tilfredshet i bygninger. Litteraturstudien underbygger påstanden om at det i de fleste tilfellene er samfunnsmessig fornuftig å vedlikeholde bygninger. Det er også avdekket noen forbedringsområder som Statsbygg bør ta tak i. Fjern valgte