• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU)
  • Institutt for sosiologi og statsvitenskap
  • View Item
  •   Home
  • Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU)
  • Institutt for sosiologi og statsvitenskap
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Yte etter evne, få etter behov : en institusjonell etnografisk studie av arbeidsledighet

Øversveen, Emil
Master thesis
Thumbnail
View/Open
Øversveen, Emil.pdf (5.239Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/2356377
Date
2015
Metadata
Show full item record
Collections
  • Institutt for sosiologi og statsvitenskap [2144]
Abstract
Målet med oppgaven er å studere den institusjonelle konstruksjonen av arbeidsledighet fra de

arbeidslediges ståsted. Oppgaven tar utgangspunkt i Dorothy Smiths institusjonelle etnografi,

og bruker arbeidslediges hverdagserfaringer som en inngang til å studere organiseringen av

arbeidsledighet slik den foregår i praksis. Det empiriske grunnlaget for oppgaven er basert på

en todelt datainnsamlingsprosess, hvor intervjuer med arbeidsledig ungdom i Trondheim ble

brukt til å formulere forskningsspørsmål som deretter ble studert gjennom intervjuer med

Nav-ansatte, supplert med analyse av lovverk og forskrifter, interne retningslinjer for oppfølging,

digitale skjemaer, aktivitetsplanen, og arbeidsevnevurderings-dokumentet.

Generelt opplevde de arbeidsledige at de ikke klarte å utrykke sine situasjoner, behov og

ønsker på en måte som Nav forsto og tok hensyn til. Arbeidslinjas visjon om at oppfølgingen

skal tilpasses den enkelte blir iverksett ved at veilederene oversetter de arbeidslediges

individuelle ressurser, hindringer og mål til det generaliserte konseptet arbeidsevne, som skal

måle hvor langt den enkelte står unna arbeidslivet og avgjøre hvilke virkemidler som skal gis.

Prinsippet om at de som har størst behov skal få mest ressurser gjør at det stilles hardere krav

til vurdering og dokumentering jo lenger den arbeidsledige står unna arbeidslivet. Et resultat

av dette kan være at de mest ressursvake brukerne også er de som blir underlagt mest kontroll,

og at den enkeltes situasjon blir omformet til å passe inn i allerede eksisterende kategorier

framfor å gjenspeile virkeligheten den skal dokumentere.

I oppgavens drøftningsdel analyserer jeg arbeidsevne-konseptet i lys av Foucaults begrep

om styringsmentalitet, og viste hvordan de arbeidslediges erfaringer kan forklares ut fra

veilederenes konseptuelle arbeid slik det foregår i praksis. Jeg argumenterer for at konseptet

om arbeidsevne brukes til å forvandle enkeltmennesket til en styrbar bruker, og at Nav

dermed ikke bare behandler, men også konstruerer fenomenet arbeidsledighet. Videre drøfter

jeg vurdering, forbedring og salg av arbeidsevne opp mot generelle teorier om velferdsstaten.

Her argumenterer jeg for at Navs aktiveringstiltak gir de arbeidsledige tilgang på goder som

interaksjon, mestringsfølelse og kompetanse utenfor arbeidslivet, samtidig som at det overordnede

målet er å forbedre og selge den enkeltes arbeidskraft på det ordinære arbeidsmarkedet.

Til sist argumenterer jeg for fruktbarheten av en institusjonell forståelse av

arbeidsledighet, hvor arbeidsledighet anses som en institusjonalisert rolle snarere enn et trekk

ved individet selv.
Publisher
NTNU

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit