Makt, likestilling og selvbestemmelse med personlig assistanse gjennom assistert arbeidsledelse : en kvalitativ studie av brukerstyrt personlig assistanse og selvbestemmelse hos personer uten arbeidslederansvaret selv

Abstract

Oppgavens formål er å belyse ordningen Brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Dette er en ordning kjempet frem av funksjonshemmede selv, gjennom den radikale bevegelsen Independent living. Bevegelsen fokuserer på frigjøring fra umyndiggjøring som de hevder tradisjonelle omsorgstjenester bidrar til. Et sentralt argument for BPA er at den skal sikre økt selvbestemmelse gjennom å snu maktforholdet på hodet i forhold til andre offentlige hjelpetjenester. Dette skjer ved at personen med et bistandsbehov selv styrer egen ordning, fremfor kommunal styring. Inneforstått med å kunne bestemme hvordan assistansen skulle organiseres, lå det opprinnelig en tanke om at personen med assistansebehovet skulle ha arbeidslederansvaret selv. Imidlertid har det i de senere årene kommet en ny organiseringsform, der også personer som av ulike årsaker ikke er i stand til å ta hele eller deler av dette ansvaret, får benytte seg av ordningen. Dermed har man gjort det mulig for flere å ta del i en tjeneste man mener fremmer ideologiske prinsipper som frihet, likestilling og økt selvbestemmelse. Formålet med denne oppgaven er å studere denne organiseringsformen nærmere. Gjennom en kvalitativ undersøkelse, er det gjennomført intervjuer med både fungerende arbeidsledere med ansvar for ledelsen av assistentene og brukere av tjenesten. Fokuset er å få frem deres erfaringer, refleksjoner og tolkninger av selvbestemmelse, med tanke på hvordan deres BPA er organisert. Dette blir videre diskutert opp mot annen forskning med fokus på politikken og ideologien BPA bygger på, samt ulike teorier og forståelser av funksjonshemming. Med bakgrunn i dette, rettes søkelyset mot mulige fremmende og begrensende faktorer for brukers selvbestemmelse, både i omgivelsene og innenfor rammene av de enkelte informanters ordninger. Empirien til oppgaven bygger på totalt fem intervjuer, der til sammen 10 personer var til stedet. Videre er disse analysert gjennom et fenomenologiinspirert analyseverktøy, kalt systematisk tekstkondensering. Deretter er resultatene presentert og diskutert i lys av relevant forskning, teorier, ideologier, politikk og forståelser om funksjonshemming. Resultatene tegner et noe uklart bilde av hvor makten ligger i en slik organisering av BPA. Det kommer frem at personen med ordningen ofte befinner seg i et spenningsfelt mellom ulike vurderinger av hva selvbestemmelse innebærer, både ideologisk, politisk, gjennom fungerende arbeidsleders vurderinger og brukers eget perspektiv. Dette inkluderer ulike forståelser både fra kommunal og fungerende arbeidsleders side i hva ordningen skal inneholde og hvordan den bør organiseres. Videre er også skillet mellom å være fungerende arbeidsleder og nær familie belyst og drøftet. Her diskuteres det hvilke mulige konsekvenser det kan ha for bruker, dersom man ikke har et tydelig skille mellom disse rollene.