"They are persons too, you know" : en studie av grenser mellom mennesker og dyr, og hvordan de forflyttes på et omplasseringshjem for katter

Abstract

Mennesker, dyr og grensene dem i mellom har de seneste årene vært et omdiskutert tema både innen antropologi og andre vitenskaper. Vesten har tradisjonelt sett operert ut fra den kartesiske dualisme, og sett mennesker som essensielt forskjellige fra andre dyr. Folkeslag i andre deler av verden har gjerne et annet syn på dyr, noe som blir poengtert i mange antropologiske tekster. Denne avhandlingen baserer seg på et feltarbeid utført på et omplasseringssenter for katter i Berlin, der jeg jobbet som frivillig i et halvår. Avhandlingen beskriver et vestlig deltidssamfunn der dyrene blir sett på som personer med lik verdi som menneskene. Oppgaven bygger på teoretiske begreper som den ontologiske vending, animisme og naturalisme, og antropomorfisme og egomorfisme. Jeg argumenterer for at omplasseringssenteret Katzenhafen på én måte kan kalles en animistisk ontologi, samtidig som det finnes , tidvis uklare, grenser mellom menneskene og dyrene ved senteret. Jeg viser dette med en rekke empiriske eksempler fra dagliglivet på senteret.

Jeg ønsker med denne avhandlingen å vise at endringer er i ferd med å skje i vesten, og at grensene mellom oss og dem ikke er så rigide som de ofte blir beskrevet. Jeg anser denne oppgaven som et moderat innslag i debatten rundt menneske-dyr-relasjoner.