| dc.description.abstract | Energieffektivisering i bygninger har vært et aktuelt tema i lang tid. Dette sparer energi, som igjen resulterer i økonomiske fordeler og reduserte utslipp av klimagasser. I Norge bruker bygningssektoren i underkant av 40% av total innenlands energiforbruk [1]. Bygningssektoren er derfor et viktig område for energieffektivisering. Det er viktig å identifisere parameterne som påvirker energiforbruket i bygninger, slik at det kan foretas gode strategiske valg for å redusere dette forbruket, gjennom ulike energieffektiviseringstiltak.IEA ECBCS prosjekt «Annex 53 Total Energy Use in Buildings» har definert hvilke parametere som påvirker energiforbruket i bygninger. Disse er som følger [2]:? Klima? Klimaskjerm? Tekniske systemer og utstyr? Drift og vedlikehold? Bruksmønster? Krav til inneklima? Okonomiske og sosiale effekterEnergieffektiviseringstiltak går ut på å redusere energiforbruket, som er et resultat av overnevnte parametere. Ulike aktører grupperer gjerne enkelttiltak noe forskjellig, men generelt kan disse grupperes som energioppfølging, bygningsmessige tiltak, tiltak på sanitær, varmeanlegg, luftbehandlingsanlegg og elektrisk anlegg, og til slutt tiltak på automatikk.I studien er det valgt to bygg, tilhørende en av Entro AS sine kunder. Disse er valgt på bakgrunn av bygningskategori, geografisk beliggenhet og byggeår. Kontorbyggene ligger i Oslo og er oppført i 1968 og 1971. Det er modellert en simuleringsmodell per bygg. Disse er kalibrert for i forhold til målt spesifikk forbruk. De kalibrerte modellene er brukt som referansemodeller for simulering av ulike energieffektiviseringstiltak. Kontorbygg 1 måtte itereres to ganger før referansemodellen ble etablert. Det ble her iterert med ny driftstid og redusert lekkasjetall. Referansemodellen til Kontorbygg 2 ble etablert etter første iterering, med redusert driftstid. Ved kalibrering skal en kun foreta endringer av inndata dersom ny inndata kommer fra en kilde som er mer pålitelig enn den opprinnelige kilden.Videre i studien ble det tekniske potensialet for ulike tiltak simulert på de to referansemodellene. Følgende seks tiltak ble tatt i betraktning:? Tiltak 1: utskifting av vinduer med karm til U-verdi 0,8 W/(m2K)? Tiltak 2: etterisolering av yttervegger til U-verdi 0,18 W/(m2K)? Tiltak 3: etterisolering av tak til U-verdi 0,13 W/(m2K)? Tiltak 4: utskifting av varmegjenvinner til årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad 80 %? Tiltak 5: styring av ventilasjonsanlegg? Tiltak 6: samtlige tiltak 1 til 5, og bedre lekkasjetall og normalisert kuldebroverdiResultatene viser at besparingspotensialet for bygningsmessige tiltak, tiltak 1 til 3, avhenger av hva opprinnelig U-verdi var, før oppgradering. Utskifting av vinduer med karm resulterer i en besparelse på 21,2 % for energibruk til oppvarming for Kontorbygg 1 og 8,1 % for Kontorbygg 2. Her var opprinnelige U-verdier 2,42 W/(m2K) og 1,48 W/(m2K), for henholdsvis Kontorbygg 1 og Kontorbygg 2.Etterisolering av yttervegger gav et totalt besparingspotensial på henholdsvis 2,4 % og 12,2 % for henholdsvis Kontorbygg 1 og Kontorbygg 2. Her er oppgraderingen gjort fra U-verdier 0,33 og 1,00 W/(m2K).Etterisolering av tak gav et større besparingspotensial for Kontorbygg 1 enn for Kontorbygg 2 med henholdsvis 9,1 % og 3,1 %. U-verdiene ble her oppgradert fra 1,15 og 0,49 W/(m2K).Utskifting av varmegjenvinner til en med årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad på 80 % gir en prosentvis besparelse 2,6 % for Kontorbygg 1 og 15,5 % for Kontorbygg 2. Her oppgraderes det fra henholdsvis 70 % og 50 %.Temperaturstyrt VAV gir den største besparelsen av tiltak 1 til 5. Dette tiltaket resulterer i en total besparelse på 18,4 % og 29,1 %, for henholdsvis Kontorbygg 1 og for Kontorbygg 2.Kontorbygg 1 har etter implementering av tiltak 6 et spesifikk forbruk på 109,2 kWh/m2/år. Dette er redusert fra 177,0 kWh/m2/år. I Kontorbygg 2 er det spesifikke forbruket 94,8 kWh/m2/år. Dette er redusert fra 213,6 kWh/m2/år. Forbrukene etter implementering av tiltak 6 er forskjellige grunnet inndata som blant annet spesifikk vifteeffekt og driftstid. Faktorer som bygningsgeometri, orientering, skyggende nabobygg og personbelastning vil også påvirke forbruket i de ulike byggene.Det at forskjellen mellom spesifikk forbruk i de to kontorbyggene ikke er så stor etter implementering av tiltak 6, kan tyde på at tiltakene som er gjort i stor grad har dekket de mest vesentlige faktorene som påvirker energiforbruket. | nb_NO |
