• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH)
  • Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie
  • View Item
  •   Home
  • Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH)
  • Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

KNOWING PATIENTS AS PERSONS: A theory-driven, qualitative study of the relevance of person-related knowledge in primary health care

Mjølstad, Bente Prytz
Doctoral thesis
Thumbnail
View/Open
Fulltext (PDF) available (5.523Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/2353203
Date
2015
Metadata
Show full item record
Collections
  • Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie [1716]
Abstract
Norsk sammenfatning:

Kunnskap om pasienter som personer. En teori-drevet kvalitative studie av relevansen

personrelatert kunnskap kan ha i primærhelsetjenesten.

Det er økende dokumentasjon for at belastende livserfaring og alvorlige hendelser i livet kan

være utslagsgivende for helsa, noe vi i dag har fått innsikt i bl.a. ved hjelp av moderne

kunnskap om stressfysiologi. Den nye fagkunnskapen tilsier at biografisk og personrelatert

kunnskap om pasienter er medisinsk relevant, men slik kunnskap har tradisjonelt blitt lite

vektlagt innenfor biomedisinen; den dominerende forståelsesrammen for dagens medisinske

praksis. Det overordnede formålet med dette prosjektet har vært å utforske og å identifisere

hva allmennlegers personrelaterte kunnskap om egne pasienter består av, og om allmennleger

vurderer slik kunnskap som medisinsk relevant. Videre å undersøke i hvilken grad pasienter

som er innlagt til et kortvarig rehabiliteringsopphold validerer informasjonen fra sin fastlege

med hensyn til personrelatert kunnskap, samt å utforske om denne kunnskapen ble gjort

relevant under oppholdet.

Prosjektet har blitt gjennomført innenfor rammen av to typer studier; fokusgruppeintervju av

allmennleger og en intervensjonsstudie på en rehabiliteringsavdeling på et sykehjem. I første

del ble to grupper av allmennleger (seniorer med mye erfaring og juniorer med mindre

erfaring) bedt om å diskutere i hvilken grad de har slik kunnskap om pasienter og om denne

kunnskapen kan være medisinsk relevant (artikkel I). I intervensjonsstudien ble fastleger

telefonintervjuet om deres pasienter som nylig hadde blitt innlagt på en

rehabiliteringsavdeling på et sykehjem. Informasjonen fra telefonintervjuene ble

sammenholdt med hva pasientene kunne fortelle om seg selv og sin livshistorie i påfølgende

individuelle dybdeintervjuer. På den måten kunne vi utforske i hvilken grad allmennlegene

faktisk hadde personrelatert kunnskap om sine pasienter. Både fastlegene - og pasientene

selv- ble også spurt om hva de mente var vesentlig å legge vekt på under

rehabiliteringsoppholdet (artikkel II). I artikkel III har vi sammenlignet og diskutert tre ulike

perspektiver på pasientenes behov når de ble innlagt i rehabiliteringsavdelingen; 1) fastlegens

anbefaling på vegne av sin pasient 2) hva pasienten selv vurderte som mest sentralt og 3)

hvordan institusjonen responderte på disse individuelle behovene.

Både erfarne og mindre erfarne allmennleger som deltok i fokusgruppene vektla

personrelatert kunnskap om pasienter som viktig, og identifiserte flere hindre som gjør det vanskelig å dokumentere og overføre slik kunnskap til annet helsepersonell. De erfarne

allmennlegene vektla personrelatert kunnskap om pasienter som medisinsk relevant i større

grad enn de mindre erfarne legene.

De fleste av fastlegene som deltok i intervensjonsstudien var i stand til å gi en adekvat

beskrivelse av pasientenes personlighet, og de hadde mye kunnskap om pasientenes yrkesliv

og nære relasjoner (partner, barn). Fastlegene hadde mindre kunnskap om pasientenes

interesser (hobbyer, fritidsaktiviteter), sosialt nettverk og relasjoner til foreldre og søsken.

Fastlegene hadde lite eller ingen kunnskap om pasientenes barndom, oppvekst vilkår og

betydningsfulle livshendelser. Noen av fastlegene ble overrasket over hvor lite de egentlig

visste om pasienter som de hadde kjent i mange år (gjennomsnitt varighet av lege-pasient

forhold var 15 år). De fastlegene som hadde et mer personlig lege-pasient forhold til sine

pasienter var i større grad i stand til å formulere anbefalinger som stemte overens med

pasientens uttrykte ønsker og behov. Pasientens ønsker og behov varierte mye, men var ofte

nært knyttet til deres livsverden.

Tiltross for institusjonens intensjon om å lage individuell behandlingsplaner for pasientene,

var tilnærmingen i stor grad standardisert og tok i liten grad hensyn til allmennlegenes

anbefalinger og pasientenes individuelle ønsker, selv der disse lå innenfor hva som hadde

vært mulig å få til på institusjonen. I avhandlingens innledning gis en historisk fremstilling av

en utvikling der pasienten som person ser ut til å ha blitt borte i medisinen. Avhandlingens tre

artikler diskuterer behovet for en mer fleksibel og person-senteret tilnæring til pasienter slik at

helsevesenet i større grad kan gjenvinne sin ”humanitet” og bli i stand til å gi genuint

skreddersy behandling som i større grad tar hensyn til pasientens spesifikke og uttrykte behov.

I avhandlingens diskusjonsdel beskrives ulike tilnærminger til hvordan personen kan

gjeninnføres i medisinen, herunder en humanistisk og en teknologisk variant av

persontilpasset medisin, foruten narrativt basert medisin.
 
Abstract:

A growing body of research documents, that adverse life experiences can have a decisive

impact on people’s health. However, traditional biomedicine, the dominant perspective

through which today’s medical practice is conceptualized, has placed little emphasis on expert

findings, such as those within modern stress physiology, indicating that biographical and

person-related knowledge have medical relevance. The primary aim of this project was to

explore the person-related knowledge general practitioners (GPs) had about their patients and

the degree to which they ascribed medical relevance to it. We also sought to assess the

importance given to person-related knowledge by patients undergoing rehabilitation, and to

explore the interactions between GPs and health care personnel at a nursing home

rehabilitation unit regarding the transfer of such knowledge.

The project consisted of three phases. In practice, these were carried out within the framework

of two consecutive studies: first, focus group interviews with GPs and, later, a two-part

intervention study at a nursing home rehabilitation unit. In the first phase, (focus group

interview study), two sets of GPs (seniors with more experience, and juniors with less) were

asked to discuss the extent to which knowledge about patients as persons might be medically

relevant. The next two phases were carried out within the context of the intervention study.

GPs were interviewed by telephone regarding the person-related knowledge they had about

patients who had recently been referred to a nursing home rehabilitation unit. Information

from those interviews was then compared to what the patients themselves related during indepth

interviews. In this way, we could determine the extent and accuracy of the personrelated

knowledge GPs actually had acquired. In the final phase of the project, we discussed

the patients’ needs upon admission from three perspectives: 1) the GPs’ recommendations on

the patients’ behalf; 2) the needs the patients themselves considered most important to have

addressed; 3) how the institution responded to the patients’ individual needs.

Both groups of focus study GPs considered person-related knowledge about patients to be

important, those with more experience attributing greater relevance to it than those with less

experience. Members of both groups identified various factors complicating both the

documentation of such information and its transfer to other health care personnel.

Most of the GPs participating in the intervention study could describe the personality of their

patients adequately and, to some extent, their working life and close relationships (partner,children). They had less knowledge about their patients’ interests (hobbies, activities), social

networks and relationships to parents and siblings. They had little or no knowledge, however,

about their patients’ childhood as regards either facts or conditions, or significant events or

experiences. Some of the GPs expressed surprise at how little they actually knew, even about

people whom they had been treating for many years (15 years was the average duration of the

doctor-patient relationships).

While all the GPs were able to formulate treatment/rehabilitation recommendations for their

patients, the suggestions of the physicians with more personal knowledge of their patients

came closer to reflecting the needs and wishes expressed by the patients themselves. These

varied greatly, often connected to the patients’ living conditions and life-world.

The institution’s expressed intention was to create individualized patient treatment plans.

Nonetheless, those composed by the rehabilitation personnel consisted primarily of

standardized elements. Even though many of the GPs’ recommendations and the patients’

wishes fell well within what the institution was equipped to offer, these were barely addressed

by or integrated into the treatment actually provided.

All three articles upon which this dissertation is based discuss the need for a more flexible and

person-oriented approach to patients. This would enable public health services to provide

more genuinely tailored treatment which, to a greater extent, takes the individual patient’s

specific life-world into consideration.
 
Has parts
Paper 1: Mjølstad, Bente Prytz; Kirkengen, Anna Luise; Getz, Linn; Hetlevik, Irene. Knowing patients as persons: Senior and Junior GPs explore a professional resource. European Journal for Person Centered Healthcare 2013 ;Volum 1. s. 88-99 http://dx.doi.org/10.5750/ejpch.v1i1

Paper 2: Mjølstad, Bente Prytz; Kirkengen, Anna Luise; Getz, Linn; Hetlevik, Irene. What Do GPs Actually Know About Their Patients As Persons?. European Journal for Person Centered Healthcare 2013 ;Volum 1. s. 149-160 http://dx.doi.org/10.5750/ejpch.v1i1

Paper 3: Mjølstad, Bente Prytz; Kirkengen, Anna Luise; Getz, Linn; Hetlevik, Irene. Standardization meets stories: contrasting perspectives on the needs of frail individuals at a rehabilitation unit. International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-being 2013 ;Volum 8. s. 21498- http://dx.doi.org/10.3402/qhw.v8i0.21498 (c)2013 B. P. Mjølstad et al. This is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons Attribution 3.0 Unported (CC BY 3.0)
Publisher
NTNU
Series
Doctoral thesis at NTNU;2015:222

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit