| dc.description.abstract | Informasjonsdeling mellom aktører i verdikjeder som et ledd i styringen av verdikjeden har mottatt økende grad av oppmerksomhet innen forskning og praksis de siste tiårene. Den grunnleggende ideen ser ut til å være at ved å bruke tilgjengelig informasjon og dele den med partnere i verdikjeden, kan en bedrift ta bedre beslutninger ved varebestilling, kapasitetsallokering, produksjon, distribusjon og salg.
Avhandlingen er en videreutvikling av et forprosjekt utført høsten 2014, hvor det ble utviklet et konseptuelt rammeverk for drivere og utfall av ulike former for informasjonsdeling basert på en ekstensiv litteraturgjennomgang. Hensikten med avhandlingen er å videreutvikle dette rammeverket ved å studere bedrifter innen varehandelssektoren empirisk. Dette ble gjort ved case studier med fire leverandører i dagligvarebransjen og to elektronikkforhandlere. Datagrunnlaget fra case-bedriftene baserer seg hovedsakelig på intervju med toppledere på innkjøpssiden i case-bedriftene.
Nivå på informasjonsdeling beskrives i avhandlingen langs to dimensjoner; type informasjon og informasjonsdelings-volum. Førstnevnte dimensjon kategoriseres som operasjonell og strategisk informasjon. Eksempler på viktig operasjonell informasjon er lagernivå og statusoppdateringer, mens viktig strategisk informasjon er etterspørselsinformasjon og ordre- og etterspørselsprognoser.
Basert på funnene fra det empiriske studiet kategoriseres påvirkende faktorer som drivere og forutsetninger, som skaper henholdsvis informasjonsdelingsvilje og informasjonsdelingsevne. Både evne og vilje ser ut til å være viktig for økt informasjonsdelingsnivå. Viktige drivere er usikkerhet i etterspørsel, avhengighet av leverandører og identifiserte fordeler, mens tillit ser ut til å kunne være en «latent» driver som først blir viktig når andre drivere og forutsetninger taler for et forhøyet informasjonsdelingsnivå. Viktige forutsetninger er intern informasjonsdeling, fordelaktig struktur på leverandørbasen, roller og kompetanse og integrerte IT-systemer, hvorav sistnevnte i likhet med tillit anses som en «latent» variabel. Fokus fra toppledelsen presenteres som en særskilt faktor fordi den fungerer som både driver og forutsetning. I tillegg forsterkes effekten av denne faktoren ved at den også ser ut til å påvirke andre drivere og forutsetninger.
Utfall av informasjonsdeling viste seg vanskelig å påvise fordi (1) case-bedriftene generelt ikke har et høyt informasjonsdelingsnivå som gir forventninger om prestasjonseffekter og (2) potensielle effekter av informasjonen som deles blir ikke målt. Likevel har informantene et inntrykk av at informasjonsdeling bidrar til å kutte kostnader, da spesielt lagerkostnader, og øke egen leveringssikkerhet via økt leveringssikkerhet fra leverandørene.
Det presenterte rammeverket i seg selv er et viktig bidrag ved at det gir en oversikt over drivere og forutsetninger for informasjonsdeling fra kjøper til leverandør, samt antyder hvilke prestasjonseffekter dette kan gi for kjøper som delende part. Studiet bidrar også til å belyse kompleksiteten ved informasjonsdeling i verdikjeder. Funnene tyder på at fenomenet vanskelig kan beskrives gjennom lineære sammenhenger mellom enkeltfaktorer og utfall. I stedet ser det ut til å være mer komplekse sammenhenger mellom drivere, forutsetninger, informasjonsdeling og utfall som ikke tilstrekkelig har blitt belyst i tidligere forskning. | |
