SHA-plan - Sikkerhetsutfordringer, utvikling & anvendelse
Abstract
Bygg- og anleggsbransjen i Norge er blant de mest risikoutsatte bransjene til tross for innføring av ulike risikoreduserende tiltak. Kostnadspress, økt bruk av utenlandsk arbeidskraft i kombinasjon med et økt målstyrt HMS-lovverk, pekes på av Arbeidstilsynet som hovedårsak. I 1995 ble byggherreforskriften innført for å styrke samordning mellom aktører for mobile og midlertidige bygg- og anleggsprosjekt mht. sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA). Byggherre pålegges hovedansvar for at SHA-forhold ivaretas under planlegging, organisering og oppfølging av prosjekt. Noen av forholdene skal beskrives i en SHA-plan. Dette er byggherres dokument som viser at SHA-arbeidet er planlagt og risikovurdert, samt sikring av at arbeidet kan gjennomføres uten fare for liv og helse. Hensikten med oppgaven er å studere utfordringer omkring utvikling og anvendelse av SHA-plan, hvor anbefalinger på forbedrende tiltak kan gis på bakgrunn av funn. Det er gjennomført dokumentstudier av 24 SHA-planer fra åtte virksomheter. SHA-planens krav til innhold, tiltak, avvik, organisering og fremdriftsplan er vurdert med følgende kriterier: relevans, forståelig og enkel lagring, aktualitet og tilgjengelighet. Det er intervjuet HMS-ansvarlige for både byggherre og entreprenør. Intervju beriket oppgaven med detaljer og dybde omkring SHA-forhold, samt erfaringer og perspektiv på sikkerhetsarbeidet. Det er også sett på ulike maler for SHA-plan og studert interne prosedyrer for etterlevelse av forskriftskrav.Sikkerhetsutfordringer ble sett på flere nivå. Det som pekte seg ut var en målstyrt byggherreforskrift som var åpen for feiltolkninger, dårlige maler for utarbeidelse av SHA-plan og SHA-planer hvor innhold ikke var i henhold til forskriftskrav eller krav til god distribusjon og presentasjon av informasjon. For SHA-plan var utfordringene gjerne tiltaksbeskrivelser basert på feil risiko, dårlige valg av tiltak, begrepsforvekslinger, ulik tolkning av krav og ansvarsfordeling, forvekslinger og innblanding av andre krav til sikkerhet- eller kontrakt. Forhold som mangelfull informasjonsflyt hvor risikobildet ikke ble hensyntatt og utfordrende koordinering i utførelsen ble også sett. Forslag til anbefalinger som gis er revidering av byggherreforskriften for å bedre krav til risikostyring samt unngå misforståelser, utarbeidelse av ulike maler for etterlevelse av forskriftskrav og en standardisering av disse, økt kompetanse på forskriftskrav og risikostyring, tydelig ansvarsdeling, bedre kommunikasjon i mellom byggherre og entreprenør, bedre informasjonsflyt og et proaktivt sikkerhetsarbeid for en kvalitetssikring av SHA-arbeid i prosjekteringen og riktig anvendelse av SHA-planene i utførelsen.