| dc.description.abstract | En miljødeklarasjon, benevnt EPD, er et tredjepartsverifisert dokument som har til hensikt å dokumentere kvantitative data om ressursbruk og miljøpåvirkninger til et produkt gjennom hele dets livsløp; ved råvareuttak, produksjon, bruksfase og avhending.
EPDer innen byggevarer blir mer og mer utbredt og etterspurt som dokument for miljøinformasjon. Hvordan opplevd forståelse av dette dokumentet hos sluttbrukere er, samt hvilke viktigste tiltak som kan være aktuelle for å øke den opplevde forståelsen av dokumentet hos disse, finnes det lite forskning på. Valgt problemstilling for masteroppgaven ble derfor: Hvordan øke opplevd forståelse av miljødeklarasjoner (EPDer) innen byggevarer - I en beslutningskontekst hos sluttbrukerne. Sluttbrukere defineres i denne oppgaven som en samlebetegnelse på entreprenørfirmaer, leverandører og produsenter.
Oppgavens hovedformål er å forsøke å komme fram til de viktigste tiltak som reelt, i en beslutningskontekst, kan benyttes for å øke opplevd forståelse hos sluttbrukere av EPDer innen byggevarer. Tiltakene vil kunne være av forskjellige typer, som eksempelvis forståelsesmessige, organisatoriske, kostnadseffektive, og livssyklusanalyse (LCA)-faglige tiltak. Videre er første delformål å kartlegge prioritere tiltak som kan være med på å øke opplevd forståelse av EPDer innen byggevarer - i en beslutningskontekst hos sluttbrukerne. Andre delmål er å vurdere om resultatene også kan bidra til å gi innspill til forbedring av EPD-systemet.
Det ble utført en litteraturgjennomgang av relevant litteratur. Litteraturgjennomgangen omfattet teori generelt om EPDer, innhold i EPDer innen byggevarer, produktkategori-regler (PCR), LCA, teori om tiltak som kan relateres til oppgavens hensikt, og tilslutt teori om makt og beslutninger, kommunikasjon, opplevd forståelse og motivasjon.
Forskningsmetode for oppgaven omfattet kvantitativ metode; kvantitativt spørreskjema. Spørreskjema ble utført for å få respondentene til å prioritere/sammenlikne tiltakene kartlagt i litteraturgjennomgang. Valgte respondenter for spørreskjemaet var BREEAM Akkreditert Profesjonell (BREEAM AP) og arkitekter. Disse respondentene ble valgt fordi de er to grupper som har god kunnskap om EPDer.
Spørreskjemaet benyttet i denne oppgaven hadde særskilt lav responsrate (RR) og fullførelsesrate (CR), og følgelig lav reliabilitet og validitet. Derfor kan ingen sikre konklusjoner på bakgrunn av dataene fra spørreskjemaet tas. Videre viste empiridel at ikke alle tiltakene kartlagt i empiridel var like lette å få implementert i praksis hos sluttbrukerne, og at tiltakene varierte i kostnads- og tidseffektivitet hos sluttbrukerne i en beslutningskontekst.
Data fra begge respondentgruppene i spørreskjemaet indikerte at tiltaket " Samle all informasjon om byggevareproduktet i EPDen " var det høyest prioriterte tiltaket for å øke opplevd forståelse hos sluttbrukere av EPDer innen byggevarer på tross av at tiltaket er lengst unna i tid å få realisert. Dette tiltaket foreslås det å spesielt se nærmere på for programoperatørene for EPDer innen byggevarer, da dette ble vurdert som et svært tidseffektivt tiltak for sluttbrukerne. Dataene fra spørreskjemaet viste også at tiltaket " BIMifisering av EPDen " var en av de høyeste prioriterte tiltakene, da det er store tids- og kostnadsressurser å spare på dette tiltaket hos sluttbrukerne samt et tiltak som det ifølge litteratur er mest sannsynlig å få oppnådd.
Som et innspill til forbedring av EPD-systemet jamfør opplæring innen bruk og tolkning av EPDer innen byggevarer, ble det anbefalt at programoperatørene for EPDer innen byggevarer bør se nærmere på hvordan opplæringsmetodene " E-læring " kan la seg gjennomføre når opplæring av bruk og tolkning av EPDer skal foregå ovenfor sluttbrukere av EPDer innen byggevarer. En annen aktuell opplæringsmetode som også ble anbefalt, er opplæringsmetoden " Case ". Til sist ble det kartlagt et behov for at programoperatørene for EPDer innen byggevarer burde vurdere å rette opplæringen av bruk og tolkning av EPDer innen byggevarer til flere enn sluttbrukerne eksempelvis arkitekter, sertifiserte BREEAM AP og byggherrer. | |
