Behovsstyring av klimatekniske installasjoner i energieffektive kontorbygg
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/235199Utgivelsesdato
2013Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
I en undersøkelse av resultatene fra en prosjektoppgave fra høsten 2012 om blant annet behovsstyring av klimatekniske installasjoner, driftserfaringer og brukertilfredshet i 20 passivhus- og lavenergibygg-prosjekter har det blitt funnet at brukernes tilfredshet med behovsstyringsløsningene til en viss grad avhenger av hvor stor kontroll de har, eller tror de har, over inneklimaet i sin umiddelbare nærhet. Funn i litteraturstudiet bekrefter at økt kontroll over egen inneklimasone gir økt tilfredshet.Fra prosjektresultatene ble det trukket ut to saker som ble ansett som vellykkede og to som ble ansett som mindre vellykkede, og sakene ble undersøkt nærmere. Fellesnevneren for de to vellykkede prosjektene var at driftspersonalet var involvert helt fra prosjekteringen av bygget de senere skulle drifte, noe som sørget for at de fikk en følelse av eierskap til bygget, og dermed et ønske om å oppnå optimal drift. Problemene i de to sakene som ble ansett som mindre vellykkede var komponentproblemer som førte til temperaturproblemer, og problemer med underleverandører som ikke gjorde jobben sin med igangkjøring og innregulering av de klimatekniske anleggene.Det har også blitt gjennomgått aktuelle behovsstyringsløsninger, det vil si de løsningene som er vanligst i bransjen, samt at det har blitt gjennomført en utredning av alternative måter å løse behovsstyring på. Fokuset har vært på brukermessige og teknologiske forenklinger. De brukermessige forenklingene har basert seg på større muligheter for individuell kontroll av inneklimaet nær brukeren, mens de teknologiske forenklingene har hatt som mål å redusere antall bevegelige deler som trenger vedlikehold, for eksempel ved å bruke en solfilm festet til vinduet i stedet for mekanisk solskjerming. Det viste seg imidlertid at dette ville redusere fordelene man kan få med kontrollert dagslysinnstråling, og at det derfor trolig ikke er en fullgod erstatter for mekanisk solskjerming.Forslag til videre arbeid er en grundigere teknisk og økonomisk analyse av alternative løsninger for behovsstyring av klimatekniske installasjoner.