| dc.description.abstract | I denne oppgaven er det dimensjonert en platebru, utelukkende med spennarmering som ligger i lukkede plastrør i både lengde- og tverretning. Dette er for å forhindre armeringskorrosjon, en skademekanisme som står for store utgifter knyttet til vedlikehold og rehabilitering av dagens betongbruer. Mulighetene for et nytt konsept for bestandige betongbruer er belyst og brua er dimensjonert helt uten vanlig slakkarmering. Dette reduserer risikoen for korrosjon betraktelig. Konseptet er inspirert av den østerrikske brua Egg-Graben Brücke, som kun består av spennarmering, foruten rustfri slakkarmering for å ta lokale krefter. Platebrua i oppgaven har en total lengde på 78 meter og består av tre spenn, hvor midtspennet er 30 meter og de to resterende spennene er 24 meter. Siden brua er spennarmert i både lengde- og tverretning må det være plass til kablene, og det er valgt et modifisert T-tverrsnitt med skrå sidekanter for å ta hensyn til dette.
Brua er dimensjonert etter gjeldende regelverk i både brudd- og bruksgrensetilstand med en brukstid på 100 år, og programmet NovaFrame er benyttet for å lage en analysemodell i lengde- og tverretningen. Målet med oppgaven har vært å få tilstrekkelig trykk i hele konstruksjonen, slik at brua ikke risser i bruksgrensetilstand, eller behøver minimumsarmering. Beregningene i bruksgrensetilstand viste at tverrsnittet vil få en største strekkspenning på 0,6 MPa, en verdi som er under bøystrekkfastheten på 3,8 MPa, og dermed ikke gir riss. Beregningene i bruddgrensetilstand viste at brua har tilstrekkelig moment-, skjær- og torsjonskapasitet, men at det er behov for minimumsarmering.
Det er vist at krav til minimumsarmering kan unngås ved å forhindre riss, ta med tvangskrefter i analysen og påvise duktilitet. For påvisning av duktilitet er det gjort en sammenligning av bruddkrumningen og krumning i overgangen mellom risset og urisset tilstand. Det er vist at bruddkrumningen er ti ganger så stor som krumningen ved riss. Videre er tverrsnittets bruddkrumning sammenlignet med bruddkrumningen for et tilsvarende slakkarmert tverrsnitt. Bruddkrumningen for tverrsnittet er større enn for det tilsvarende slakkarmerte tverrsnittet, og det konkluderes med konstruksjonen har tilstrekkelig duktilitet. Kravet til minimumsarmering kan derfor unngås.
Det konkluderes med at konseptet for bestandige betongbruer er gjennomførbart, men at det må ses nærmere på lokal effekter og praktiske løsninger. De lokale effektene skyldes innfesting av rekkverk, samt konsentrerte krefter bak forankring. | |
