Behovsstyrt ventilasjon og luftkvalitet ved bruk av jethetter

Abstract

I forbindelse med et økende fokus på energieffektive bygg har behovsstyrt ventilasjon blitt en vanlig ventilasjonsløsning. Selv om behovsstyring skal sikre lavt energiforbruk uten å gå på bekostning av inneklima er det mye diskutert om dette oppnås i praksis. En årsak er at behovsstyrt ventilasjon medfører svært varierende luftmengder, som innebærer store variasjoner i bevegelsesmengde over avkast. Til tross for de ulike strømningsforholdene som kan forekomme er jethetter generelt akseptert som en løsning hvor god luftkvalitet ved luftinntak oppnås til enhver tid. I den forbindelse er det behov for å undersøke om jethetter og behovsstyring i alle tilfeller medfører akseptabel luftkvalitet.Det er i denne oppgaven kartlagt omluftsfaktorer mellom luftinntak og avkast for tre ulike bygninger i Trondheim, hvorav to av bygningene benytter jethette og behovsstyrt ventilasjon. Oppgaven har fokusert på å undersøke hvordan omluftsfaktor varierer med design og plassering av luftinntak og avkast, luftmengder og vindforhold. I oppgaven ble det først utført et litteraturstudium om luftkvalitet, behovsstyrt ventilasjon og jethetter som avkast. Litteratur og forskningsstudier som omhandler spredning av avkastluft fra bygninger og vesentlige faktorer som spiller inn, med spesielt fokus på bevegelsesmengde over utløpet, ble presentert. Videre ble det utført konsentrasjonsmålinger av sporgass i luftinntak og avkast på tre bygninger. Målingene ble utført ved varierende luftmengder og vindforhold. To ulike beregningsmetoder for fortynning av forurensninger ble benyttet for å sammenligne måleresultatene med teoretiske modeller. Resultatene ble deretter vurdert mot strømningsteori og veiledninger for plassering og design av luftinntak og avkast. Måleresultatene viste betydelig lavere omluftsfaktorer for bygningene som benytter jethette i kombinasjon med behovsstyrt ventilasjon enn på bygningen med kombinert hette for luftinntak og avkast. I tillegg var det store forskjeller i omluftsfaktorer på de to bygningene med jethette og behovsstyring. Sannsynlige årsaker til reduksjonene i omluftsfaktorer er høyere avkast, mindre resirkulasjonssoner og større bevegelsesmengde over utløpet. For anlegget med store bevegelsesmengder kan i tillegg kort avstand mellom luftinntak og avkast medføre lite omluft. De teoretiske beregningene av omluftsfaktorer ga hovedsakelig høyere verdier enn feltmålingene. Beregninger av kastelengde er imidlertid anvendelig for å sammenligne ulike produkter og dimensjoner når jethettens og luftinntakets plassering, hastighetsprofil og vindforhold ikke tas i betraktning.Det bør spesifiseres hva som menes med jetavkast i veiledninger da ulike jethetter medfører varierende bevegelsesmengde ved samme trykkfall. For å sikre at jethetter gir en jeteffekt med VAV bør det fastsettes et minimumskrav som medfører en viss bevegelsesmengde i hetten, enten i form av dokumentert kastelengde eller hastighet over utløp. Ulike tiltak for å oppnå større bevegelsesmengde til enhver tid er å kombinere VAV med CAV, øke tilført luftmengde uten tilstedeværelse eller sette prosjekterte luftmengder ved en lavere brukssamtidighet. Tiltakene kan medføre høyere trykkfall og energiforbruk, men muliggjør ivaretagelse av både energieffektivitet og god luftkvalitet.