| dc.description.abstract | Foringsrørdesign er utført for å evaluere alle mulige hendelser en brønn kan bli utsatt for. Foringsrørene må tåle lastene, temperaturene og slitasjen den kan bli utsatt for i løpet av brønnens levetid. For å godkjenne et foringsrørdesign må foringsrørene ha sikkerhetsfaktorer som er større enn designfaktorene. Målet med denne studien er å oppnå en bedre forståelse av hvordan foringsrørdesign er utført og hvilke antagelser og metoder som er mest korrekte å anvende. Videre er det ønske om at studien gir en indikasjon på hva slags metoder og antagelser som er tatt i en industriledende software (ILS) som utfører foringsrørdesign.
Modellen for foringsrørdesign, som er utviklet i denne masteroppgaven, består av to hovedaspekter; (1) evaluering og kalkulasjon av laster og (2) prediksjon av temperatur. Begge aspektene er sammenlignet med resultater fra ILS. Lastkalkulasjonene innebærer kalkulasjon av trykk og resulterende aksialspenning for de verst tenkelige hendelsene. Lasthendelsene som er anvendt i modellen for foringsrørdesign er under produksjonsfasen. Prediksjon av temperatur er basert på anerkjente metoder fra litteraturen.
Trykkdifferansen ved forhold under lasthendelsene er identiske som trykkdifferansen generert av ILS. De aksielle lastene fra foringsrørdesignet har lignende trender og matcher godt resultatene fra ILS. Modellen for foringsrørdesign og ILS er uenige i filosofien bak kalkulasjonene av aksielle laster forårsaket av vekten av foringsrøret i den sementerte delen. Det er konkludert med at den høyeste spenningen fra enten bøying eller buckling skal anvendes dersom begge forekommer ved samme sted i foringsrøret. ILS tar ikke dette i betraktning.
Brønntemperatur som er beregnet av modellen for foringsrørdesign har litt lavere temperaturer enn hva ILS beregner. Detaljene i filosofien for beregning av temperatur i ILS er ikke fullstendig kjent. De virkelige produksjonstemperaturene er ukjente ettersom temperaturlogger ikke er tilgjengelige. Det er dermed vanskelig å konkludere med hvilken modell som predikerer de mest korrekte temperaturresultatene. | |
