Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorBrattli, Bjørge
dc.contributor.advisorOttesen, Rolf Tore
dc.contributor.authorMoe, Inga Marie Drotninghaug
dc.date.accessioned2015-10-05T14:56:37Z
dc.date.available2015-10-05T14:56:37Z
dc.date.created2015-06-10
dc.date.issued2015
dc.identifierntnudaim:13366
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2350435
dc.description.abstractI 1994 ble prosjektet miljøovervåkning av Trondheim startet opp. Miljøavdelingen ved Trondheim kommune utførte da en kartlegging som ga oversikt over forurensningssituasjonen i byen og skulle fungere som en basis for fremtidig miljøovervåkning. For tredje gangen utføres nå en lignende kartlegging i forbindelse med dette prosjektet. 327 prøver av de øverste 2 cm av jorden (overflatejorden) ble samlet inn over Trondheims tett befolkede områder. Noen avsidesliggende prøver ble også innsamlet, for å kunne skille mellom elementenes naturlige og antropogene opphav. Det ble i tillegg lagt spesielt vekt på utsatte områder som hovedveinettet, Heimdal varmesentral, krematorier og lekearealer. Krom, kobber og nikkel har alle i hovedsak et naturlig opphav, men stedvis høye verdier skyldes antagelig antropogene forurensningskilder. Arsen, kadmium, kvikksølv, bly, antimon, sink og PAH-forbindelser har derimot et dominerende antropogent opphav. Trondheims eldste bydeler er alle tydelig forurenset. Spesielt Midtbyen, Øya og Lade viser en anrikning av flere ulike miljøgifter. Overflatejorden i Midtbyen inneholder spesielt høye verdier av bly og sink. Det sees også noen høye verdier for kobber og PAH-forbindelser, samt en viss anrikning av antimon, kadmium og kvikksølv. Viktige forurensningskilder for Trondheims eldste bydeler inkluderer bygge-masser og biltrafikk, samt maling for bly og sink. For Lade og Ila ansees i tillegg industri- og anleggsvirksomhet samt båthavner som viktige kilder for flere miljøgifter. Biltrafikken bidrar også til forurensning i urbane områder. Dette sees ved en tydelig forurensning av overflatejorden rundt hovedveinettet. Her finnes høye verdier for bly samt en anrikning av arsen, kadmium, kobber, antimon og PAH-forbindelser. Ellers er Heimdal Trondheims reneste bydel, med svært lite til ingen antropogen forurensning. For lekeområder sees en viss anrikning for flere miljøgifter, samt en gjennomgående forhøyet konsentrasjon av arsen og krom. Dette kan tyde på forurensning fra blant annet CCA-impregnert trevirke og tilkjørte masser. Stedvis høye verdier for PAH-forbindelser kan i tillegg tyde på utlekking fra støtdempende gummimatter. Overflatejorden rundt både Heimdal varmesentral og Marienborg biobrenselsanlegg inneholder en viss anrikning av benso(a)pyren og arsen. Ved kirkegårdene/krematoriene Tilfredshet, Lademoen og Moholt, sees en anrikning av kvikksølv og PAH-forbindelser. Ved en sammenligning av resultatene fra 1994 sees en nedgang i forurensning av overflatejorden for flere av miljøgiftene, inkludert kvikksølv, nikkel, sink, kadmium, krom og bly. Dette antas å skyldes blant annet fjerning av forurensede masser samt en økt bevissthet rundt forurenset jord og strengere regler. For sink og kobber sees derimot en viss anrikning fra 1994 til 2014. Dette kan skyldes både utlekking fra produkter som impregnert trevirke, tilkjøring av masser i forbindelse med byggeaktivitet, privatforbrenning av trevirke og biltrafikk. En sammenligning av forurensningssituasjonen for PAH-forbindelser kan i realiteten ikke foretas, da prøveantallet og analysemetodikken avviker for mye mellom de to årene.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.subjectTekniske geofag, Miljø- og hydrogeologi
dc.titleKartlegging av forurensning i urbane løsmasser - Innhold av uorganiske miljøgifter og organiske forbindelser av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) i overflatejord fra Trondheim - utvikling og sammenligning med undersøkelsen fra 1994
dc.typeMaster thesis
dc.source.pagenumber260


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel