Trekantformede løsmasseskred: - Sammenligning av fire hendelser i Norge, betingelse for utløsning, løsneforhold og utvikling av skredet.

Abstract

I denne oppgaven er det sett på ulike trekantformede løsmasseskred, med deres utløsning og utvidelse nedover skredløpet. Skredene er valgt ut fra deres form på skredløpet og alle skredhendelsene skjedde i Møre og Romsdal. Skredet i Viromdalen skjedde i 2003, skredet ved Borga var i 2011 og skredene Årset og Vatne skjedde samme dagen i 2013. Målet med oppgaven har vært å finne hvorfor skredene startet og hvorfor de hadde en økende bredde ned fjellsiden. Med dette som utgangspunkt er det gjort ulike topografiske og hydrologiske GIS-analyser, i tillegg til å hente inn korttidsnedbør og døgnnedbør fra ulike nedbørstasjoner i området. Under feltarbeidet er det også tatt en rekke sedimentprøver, der 11 av disse er analysert i denne oppgaven for å se om det er noen sammenhenger med tanke på løsmassene og skredene.

For skredene som er undersøkt ser det ut til å være en nær sammenheng mellom intens nedbør og løsnetidspunkt, i tillegg hadde alle skredene et tynt løsmassedekke (<50 cm) i store deler av skredløpet og løsneområdet. For tre av fire skred skjedde utløsningen samtidig med maksimal nedbørintensitet, og ved tre av skredlokalitetene var det baksprekker eller steiner som gjorde det mulig for vann å lettere drenere inn under det øvre løsmassedekket. Tre av fire skred hadde en helningsvinkel i løsnepunktet på 36-39°, der det siste startet som snøskred og hadde en helning på >40°.

Utvidelsen av skredene som er sett på i denne oppgaven har kommet i tilknytning med tynt løsmassedekke, glatt og jevn berggrunn, konvekse terrengformasjoner og terreng som går fra brattere til slakere helning. Selv om alle faktorene ser ut til å påvirke utvidelsen av skredene er en konkav form på terrenget, og spesielt tykkelsen på løsmassedekket dominerende faktorer. Det er også kommet med en teori om at ulike vegetasjonstyper kan virke inn på utvidelsen av trekantskred.