Korrosjonsbeksyttelse av maskinerte ståloverflater
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2350346Utgivelsesdato
2015Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Industrien har erfart at maskinerte ståloverflater er vanskelige å beskytte mot korrosjon, da det korrosjonsbeskyttende belegget feiler tidlig. Tidligere ble det antatt at dette skyldes dårlig adhesjon mellom maskinert overflate og korrosjonsbeskyttende belegg, men i et tilhørende fordypningsprosjekt høsten 2014 ble dette til en viss grad tilbakevist. Det ble funnet at problemet i hovedsak omhandler dårlig motstand mot korrosjonskryp. Det vil derfor være ønskelig å finne alternative belegg og maskineringsmetoder som vil kunne være med på å bedre motstanden mot nedbrytning av belegg som følge av korrosjonskryp. I tillegg vil det bli tatt hensyn til katodisk avbinding og våt adhesjon. I løpet av denne perioden skal det primært gjennomføres ny runde med test av korrosjonskryp, samt teste paralleller for katodisk avbinding. Det skal benyttes aluminiums-pigmenter (2-3%) i grunningen, som typisk skal gi god motstand mot katodisk avbinding. I tillegg til paralleller med ulike belegg, skal det bli sett på overflater med ulike ruheter, og se hvordan dette virker inn på korrosjonskryp og katodisk avbinding. Tortuositet av de ulike overflatene skal også undersøkes, og sammenlignes opp mot overflateruhet og de øvrige testresultatene. Det vil også være interessant å se på våt adhesjon, og finne ut hvor sentral denne feilmekanismen er kontra tørr adhesjon som ble testet i det tilhørende fordypningsprosjektet.Det ble observert alvorlig korrosjonskryp på samtlige prøver, hvor de maskinerte prøvene med hanefett var mest angrepet. Foruten prøvene som var blåserenset, viste også prøvene stor grad av katodisk avbinding. Det var derimot liten sammenheng mellom målt avbinding og kryp, sett bort fra at aluminium i grunningen hadde en motsatt effekt på de to feilmekanismene. Prøvene med hanefett viste lavest adhesjon, men på grunn av motsigende resultater med korrosjonskryp var det vanskelig å se en sammenheng mellom adhesjon og korrosjonskryp. Overflatekarakteriseringen viste at det var stor sammenheng mellom tortuositet (τ) og peak count (Pc), og at det også var mulig å se trender mellom disse parametrene opp mot målt korrosjonskryp. Ra-parameteren viste derimot få sammenhenger med tortuositet, peak count og målt korrosjonskryp. Resultatene viser at både adhesjon og katodisk avbinding har mindre innvirkning på korrosjonskryp enn først antatt, og at det er andre mekanismer som har større betydning for hvorfor maskinerte overflater har dårlig motstand mot korrosjonskryp. Det virker som at valg av belegg har svært stor innvirkning, hvor aluminiumspigmenter i grunningen gir en negativ effekt og øker graden av korrosjonskryp på maskinerte overflater. Resultatene viser også at overflateruhet har en innvirkning på korrosjonskryp, og da spesielt tortuositet (τ) og peak count (Pc). For maskinerte overflater virker det til at økt peak count (Pc) gir mindre korrosjonskryp, mens økt tortuositet (τ) gir mer korrosjonskryp. Dette viser at overflatekarakterisering bør rettes stort fokus mot, da det kan gi bedre forståelse for hvordan maskinerte overflater kan beskyttes mot korrosjon. Videre arbeid bør gå nærmere inn på prosessen bak maskinering, og se hvordan ulike parametere kan endres for å oppnå den mest gunstige maskinerte overflaten med hensyn til motstand mot korrosjonskryp. Omfattende testing av ulike overflater og beleggsystemer, med hensyn til korrosjonskryp er anbefalt.