| dc.description.abstract | Forskning viser at oppnådde besparelser som følge av gjennomførte ENOK-tiltak i bygg ikke alltid blir som forventet. For å realisere forventet energibesparelser peker den siste rapporten til International Energy Agency (IEA) [1] på nødvendigheten i å styrke stegene for måling og verifikasjon. Med utgangspunkt i dette har målet med denne oppgaven vært å evaluere og verifisere besparelser som følge av gjennomførte ENOK-tiltak i bygg, og derav se på hva som er årsaken til at besparelser ikke blir som antatt. For å skaffe data for bygg som har gjennomført ENOK-tiltak ble det i denne oppgaven samarbeidet med en energirådgiving- og entreprenørbedrift. 41 bygninger ble studert, derav 18 hotell, 10 skoler, fem kontorer, to kjøpesentre, fire helsebygg og to idrettsbygg. For verifisering av energibesparelsene ble «International Performance Measurement and Verification Protocol» benyttet, som gir en generell fremgangsmåte for å sammenligne målt energibruk eller etterspørsel før og etter gjennomføring av energisparetiltak. Forbruk før og etter gjennomføring ble hentet fra energioppfølgingssystemet (EOS) som alle byggene er knyttet til, og beskrivelser av tiltak og øvrig informasjon om byggene ble hentet fra ENOK-analyser som lages for hvert av byggene før gjennomføring, samt gjennom samtaler med energirådgiverne i samarbeidsbedriften. Besparelsene ble i denne oppgaven beregnet ut fra totale forbruk før og etter gjennomføring, da det for flere av byggene ikke var mulig å måle forbruket fordelt på type energibærer. I tillegg var antatte besparelser per tiltak kun oppgitt til å være av totalt forbruk. Det viser seg at det er stor variasjon i hvorvidt besparelsene ble som antatt, der 18 av de 41 byggene første år etter gjennomføring oppnådde lavere besparelser enn antatt. Avvik fra antatt total energiforbruk første år for de ulike byggene varierer mellom 29,0 % og -20,5 %, der positivt avvik betyr at det ble oppnådd en større besparelse enn antatt og negativt avvik betyr at det ble oppnådd en mindre besparelse enn antatt. Av de 41 byggene har 14 av dem oppnådd mer enn 5 % lavere forbruk enn antatt og fem av dem har oppnådd mer enn 5 % høyere forbruk enn antatt. For å finne årsaker til avvikene fra antatt resultat, ble det sett på følgende påvirkende faktorer; bygningskategori, byggeår, før-forbruk, ressursbruk, oppvarmet areal, antatt besparelse, energirådgiver og type tiltak. Av de analyserte parameterne ble det funnet at før-forbruk, ressursbruk og hvilke type tiltak som gjennomføres er de mest bestemmende. Dette henger i stor grad sammen med hvordan tiltakene planlegges, gjennomføres og driftes. Resultatene viser at bygg med høyt førforbruk ofte oppnår større besparelser i forhold til antatt enn bygg med lavt før-forbruk. Dette kan ses i sammenheng med antatte besparelser, der energirådgiverne ofte underestimerer besparelsene for bygg med høyt forbruk, og overestimerer besparelsene i bygg med lavt forbruk. Når det gjelder ressursbruk blir ofte prosjektene for store bygg med store investeringer gjennomført av de dyktigste og mest erfarne rådgiverne, samt at det brukes mye mer tid og interne ressurser på slike prosjekter. Resultatene viser at disse byggene ofte oppnår betydelig større besparelser enn antatt, i motsetning til bygg med lave investeringskostnader, som oftere oppnår lavere besparelser enn antatt. I tillegg viser resultatene at av de byggene som har oppnådd lavere besparelser i forhold til antatt, har de fleste gjennomført tiltak der besparelsene i stor grad er avhengig av riktig oppfølging og drift. Motsatt viser resultatene at byggene som har oppnådd høyere besparelser i forhold til antatt, har i større grad gjennomført tiltak som går på utskifting eller forbedring av utstyr og isolering av komponenter, der besparelsene ikke er like avhengig av god drift. Generelt viser resultatene viktigheten ved oppfølging, riktig drift og motivasjon hos driftsansvarlig har på oppnåelsen av besparelsene. For at tiltak som i stor grad er avhengig av drift skal bli vellykket, er en avhengig av godt motiverte driftsansvarlige og god opplæring fra energirådgiver. I tillegg viser det seg at besparelsene varierer med årene etter gjennomføring, og det tyder på at hvordan byggene driftes og styres også er årsaken til dette. Hvordan driften har fungert i etterkant av gjennomføringene har for noen bygg vært årsak til gode og forbedrede besparelser, men i de fleste tilfellene har driften vært årsak til lave og synkende besparelser. Av resultatene for årene etter gjennomføring er det også sett virkningen av garantien til besparelsene. Garantien innebærer at hvis besparelsen er lavere enn antatt, skal samarbeidsbedriften, som har planlagt og gjennomført tiltakene, finne årsaken til det dårlige resultatet og gjøre forbedringer for å få forbruket ned til planlagt nivå. Virkningen av garantiens lengde vises også av resultatene, der besparelsen etter garantiens slutt, som var etter ett år, går ned. Resultatene viser at endringer i areal og bruksmønster som det ikke korrigeres for, også har en stor betydning for at besparelsene ikke blir som antatt. Dette ble også bekreftet av samarbeidsbedrift, som hevder at bygg nesten uten unntak avviker fra definert basisår med årene etter gjennomføring. I tillegg er det ikke alltid tiltakene blir gjennomført som først planlagt. I denne oppgaven ble før-forbruket korrigert for slike endringer, men denne typen informasjon var for flere bygg vanskelig å avdekke da den ikke er dokumentert og lagt tilgjengelig for analyser i senere tid. I tillegg er det ikke alltid driftsansvarlig eller byggeier informerer om endringer som gjøres i byggene. Med bakgrunn i dette ble det gjennomgått en usikkerhetsanalyse, og det ble gjennom denne avdekket at endringene har en stor betydning på de verifiserte resultatene. I tillegg ble det sett på følgene av at informasjon om endringer i gjennomføring av tiltak ikke blir dokumentert. For ett av byggene ble det avdekket at ett av tiltakene ikke for ble gjennomført som planlagt. Usikkerhetsanalysen viste at uten denne informasjonen ville resultatet ha vist et avvik fra antatt forbruk på 1,5 %, istedenfor 8,5 % ved korrigering. Det har i denne oppgaven vært krevende å verifisere besparelsene i henhold til IPMVP. Årsaken til dette har først og fremst vært mangel på nødvendig data. Måling og verifisering av besparelser er nødvendig for å realisere forventet energibesparelser. For å kunne verifisere i henhold til IPMVP er det nødvendig at prosjekteringsteamet tidlig i planleggingsfasen avklarer om måling og verifikasjon skal være en del av prosjektet. Hvis besparelsene skal verifiseres, er det nødvendig med en spesiell planlegging som kan innebære overvåking- og målingsaktiviteter for å etablere en basistilstand før en implementerer noen endringer i bygget. Gjennom hele prosessen er det nødvendig at all informasjon dokumenteres og lagres, det vil si alt som planlegges og endringer som gjøres underveis. Denne dokumentasjonen er verdifull for verifisering i senere tid. Et annet problem i forhold til verifisering av besparelser i henhold til IPMVP har vært verifisering av besparelser på tiltaksnivå. For dette kreves det mer detaljert datalogging. I denne oppgaven var det kun mulig å verifisere besparelsen for hele pakker med tiltak, og besparelsene per tiltak var kun oppgitt å være av totalt forbruk. Dette gjorde det krevende å avdekke hvilke tiltak som var avgjørende i de tilfellene hvor oppnådde resultat ikke ble som antatt. | nb_NO |
