Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorDahlhaug, Ole Gunnar
dc.contributor.advisorNielsen, Torbjørn K.
dc.contributor.advisorTrivedi, Chirag
dc.contributor.advisorGogstad, Peter Joachim
dc.contributor.authorAas, Anders Jensen
dc.date.accessioned2015-10-05T14:51:34Z
dc.date.available2015-10-05T14:51:34Z
dc.date.created2015-06-15
dc.date.issued2015
dc.identifierntnudaim:13748
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2350165
dc.description.abstractAv alle måter å produserer elektrisk kraft på, både fornybare og ikke-fornybare, er vannkraft den som lettest lar seg regulere. Mens vind- og solkraft kun produserer kraft når vind og sol er til stede og kraftverk som går på fossile brensel eller kjernekraft bruker lang tid på å endre effektproduksjonen kan et vannkraftverk reguleres til ønsket driftspunkt i løpet av svært kort tid. Etter den nye energiloven som kom i 1991 gjorde det mulig å spekulere i når og hvor mye kraft man burde produsere, har det blitt mer og mer vanlig å kjøre turbinene utenfor bestpunktet (BEP). Dette kan i verste fall være skadelig for turbinen, og senke dens levealder drastisk. Det ustabile strømningsbilde som oppstår når man kjører ved last utenfor bestpunktet kan også være plagsomt for omgivelsene i form av støy eller vibrasjoner. For å kunne oppnå best mulig kosteffektiv drift av et vannkraftverk er det viktig å ha god oversikt over turbinens virkningsgradskurve. Hvor mye virkningsgraden faller når man beveger seg utenfor bestpunktet må bli tatt med i beregningene for å finne ut om det er hensynsmessig å kjøre ved denne driften. I denne oppgaven har det blitt utført virkningsgradsmålinger med pitot-rør ved Øvre og Nedre Leirfoss kraftverk, virkningsgradsmåling med den termodynamiske metode ved Leirfossene kraftverk og trykkpulsasjonsmålinger i sugerøret ved alle disse tre kraftverkene. Det var også gjennomført målinger for å virkningsgraden med Gibsons målemetode for _a kunne sammenligne med den termodynamiske metode, men disse målingene var ikke valide. I stedet ble de termodynamiske målingene sammenlignet med tidligere Gibson-målinger utført på turbinen. Målingene med pitot-rør ble gjennomført sammen med stipendiatene Magni Fjørtoft Svarstad, Carl Bergan, Rakel Ellingsen og postdoktor Chirag Trivedi. Resultatene fra disse målingene er gitt en egen rapport til Statkraft som er lagt med som vedlegg. Ved alle tre kraftverkene ble det gjennomført virkningsgradsmåling fra den lasten som på forhånd var antatt å være halvparten av bestpunktet og opp til maksimal last. Ved Øvre Leirfoss kraftverk ble det funnet en maksimal virkningsgrad på 92,4 % med 2,35% usikkerhet ved 2602 kW generatorlast. Ved Nedre Leirfoss ble det funnet en maksimal virkningsgrad på 93,5 % med 5,14% usikkerhet ved maksimal generatorlast 2399 kW. Ved Leirfossene kraftverk ble det funnet en maksimal virkningsgrad på 94,98 % ved 14,45 MW generatorlast. Ved denne målingen ble det funnet en systematisk usikkerhet på 1,27% og en tilfeldig usikkerhet på 0,53% noe som ga en total usikkerhet på 1,37%. Trykkpulsasjonsmålingene ble utført på de samme driftspunktene som virkningsgradsmålingene. Ved Øvre Leirfoss ble det observert sugerørsfrekvens ved alle driftspunkt, dog veldig redusert ved antatt BEP. Løpehjulsfrekvensen ble også observert ved enkelte av målingene. Ved Nedre Leirfoss ble sugerørsfrekvensen observert ved de to laveste driftspunktene, mens løpehjulsfrekvensen ble observert ved alle driftspunktene. Ved Leirfossene kraftverk ble sugerørsfrekvensen observert ved de fire laveste driftspunktene og ved overlastpunktet 16 MW. Det ble også observert både løpehjulsfrekvens og løpehjulsskovlfrekvens ved alle driftspunktene.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.subjectEnergi og miljø, Strømningsteknikk
dc.titleVirkningsgrads- og trykkpulsasjonsmålinger ved lavtrykks vannkraftverk
dc.typeMaster thesis
dc.source.pagenumber143


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel