Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorTjelflaat, Per Olafnb_NO
dc.contributor.advisorÅkredalen, Rolf Magnenb_NO
dc.contributor.authorRognes, Eskild Endalnb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T11:49:15Z
dc.date.available2014-12-19T11:49:15Z
dc.date.created2012-11-08nb_NO
dc.date.issued2012nb_NO
dc.identifier566377nb_NO
dc.identifierntnudaim:8207nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/234840
dc.description.abstractSammendragNye byggeforskrifter og krav til energimerking har bidratt til et økt fokus på energibruk i bygninger. Spesielt gjelder dette energibruk til kjøling i bygninger. Samtidig har de nye forskriftene gjort det mindre fordelaktig å benytte lokal mekanisk kjøling. Dette gjør det interessant å se på om kjøling kun med ventilasjonsluft kan være et alternativ, og i så fall hvilke ventilasjonsprinsipp som egner seg best for dette.Det er i denne oppgaven, med bruk av forsøk og simuleringer, sett på hvilket av de toventilasjonsprinsippene fortrengningsventilasjon og omrøringsventilasjon, som best egner seg til klimatisering av et vanlig kontor i et yrkesbygg i en sommersituasjon. Oppgaven er en videreføring av prosjektoppgaven som var en teoristudie av samme problemstilling. Først ble det gjennomført forsøk med tre ulike tilluftsventiler: to fortrengningsventiler, og en omrøringsventil. Forsøket ble satt opp slik at det skulle ligne mest mulig på et vanlig kontor, og det ble gjennomført to forsøk på hver tilluftsventil. De to forsøkene hadde konstante forhold med unntak av tilluftstemperaturen som ble variert. Forsøkene ble utført ved Airson Engineering sitt prøvelaboratorium i Ängelholm.Resultatene viste at alle tilluftsventilene oppnådde tilfredsstillende termiske forhold, men med klare forskjeller seg imellom. Begge fortrengningsventilene oppnådde en lavere lufttemperatur i oppholdssonen(for sittende personer) enn omrøringsventilen.Deretter ble det benyttet et simuleringsprogram, IDA ICE, for å beregne de termiskeforholdene og for å teste programmet opp mot forsøkene.Resultatene viste at for forsøkene med fortrengningsventilasjon var beregningene gode i den nedre del av rommet, mens for øvre del av rommet og avtrekket avviker simuleringene og de målte verdiene.For forsøkene med omrøringsventilasjon avvek simuleringene noe, ca. 1-2 °C, fra de målte verdiene.For alle forsøkene er det imidlertid en relativt god korrelasjon mellom de simulerte og de målte verdiene innenfor oppholdssonen for sittende personer(opp til 1,1m), da avvikene her er ca. < 1 °C. For øvre del av rommet ble det ikke gjort noen målinger med unntak av en i avtrekket, og her var avviket mellom simuleringene og de målte verdiene større, ca. < 3 °C. Det må imidlertid nevnes at det faktiske varmetapet fra forsøksrommet er betydelig større enn det simulerte, og dette skyldes mest sannsynlig skjulte kuldebroer og lignende som ikke blir fanget opp av simuleringsprogrammet.Resultatene viser at fortrengningsventilasjon oppnår en lavere temperatur i oppholdssonen for sittende personer enn omrøringsventilasjon. De målte verdiene for forsøkene med fortrengningsventilasjon ligger 1-1,5 °C under tilsvarende forsøk med omrøringsventilasjon, noe som er litt mindre enn praktiske erfaringer, men fremdeles utslagsgivende for energibruken til kjøling.Dette betyr at fortrengningsventilasjon vil kreve mindre kjøleenergi ennomrøringsventilasjon ved samme krav til termisk komfort.En enkel analyse av energibruken til kjøling viste at det kan oppnås store energibesparelser ved å heve tilluftstemperaturen bare med 1-2 °C.Fortrengningsventilasjon gir altså muligheten for å heve tilluftstemperaturen og dermedredusere energibruken til kjøling av uteluften, samtidig som den termiske komfortenopprettholdes.nb_NO
dc.languagenornb_NO
dc.publisherInstitutt for energi- og prosessteknikknb_NO
dc.subjectntnudaim:8207no_NO
dc.subjectMTENERG energi og miljøno_NO
dc.subjectVarme- og energiprosesserno_NO
dc.titleRomventilasjon for komfortkjølingnb_NO
dc.title.alternativeRoom Air Distribution for Comfort Coolingnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber193nb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, Institutt for energi- og prosessteknikknb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel