Skolebygninger - inneklima og effektiv energibruk

Abstract

Det er for lite kunnskaper om virkningen av hybride og balansert mekaniske ventilasjonsanlegg i norske skoler. Det er flere skoler som har blitt rehabilitert eller nybygd med slike løsninger de senere årene. Hovedmålet med oppgaven er å se på energibruken og inneklimaet til skoler med slike løsninger, sammenligne skolene på grunnlag av dette og se etter sammenhenger mellom teknisk løsning og inneklima. For å undersøke inneklima og energibruk på skoler med forskjellige ventilasjonsløsninger ble det gjort befaringer på noen skoler i Larvik og Oslo. Skolene det er snakk om var RA, Tjodalyng og Mellomhagen i Larvik, og Rommen, Nordstrand og Elvebakken i Oslo. Av disse skolene skiller RA og Mellomhagen seg ut med henholdsvis ventilasjon basert på kulvert og ventilasjon via vinduer. De resterende har balansert mekanisk ventilasjon. Alle skolene som er undersøkt har behovsstyring.På befaringene ble det gjort enkle intervjuer med noen ansatte og innhentet informasjon om skolene med fokus på energibruk, ventilasjon og oppvarming. I to klasserom på hver skole ble det også satt opp måleutstyr for å logge og måle valgte inneklimaparametre. Lokale lufthastigheter ble målt i flere punkter i alle klasserom. Grunnet for få CO2-loggere ble det målt lokale CO2-konsentrasjoner i målepunktene for lufthastighet på Mellomhagen og Elvebakken. CO2 ble ellers logget for de resterende klasserommene i to hele døgn, og temperatur ble logget for alle klasserom i samme periode. Dette ble utført i uke 10 og 11, vinteren 2011.Av måleresultatene kom det fram at hybrid ventilasjon med vindusløsning skiller seg ut fra hybrid ventilasjon med kulvert og balansert mekanisk ventilasjon. Vindusløsningen tilfredsstiller ikke kategori 2 av inneluftkvalitet for CO2-konsentrasjon og har fare for trekk om vinteren. Av temperaturlogging i oppholdssonen tilfredsstiller alle skolene temperaturkravet om 22 ± 2 ºC. Lokale lufthastigheter bekrefter at fortrengningsventilasjon krever ekstra god avstand foran ventiler for tilførsel av frisk luft i vegg og at vinduslufting fører til høye hastigheter nærme vindu. Utenom dette har ikke noen av skolene for høye lufthastigheter i oppholdssonen som vil føre til ubehag. Hybrid ventilasjon med kulvert og balansert mekanisk ventilasjon gir ønsket inneklima for kategori 2.Intervjuer av ansatte både bekrefter og motsier måleresultatene på enkelte punkter. Vindusløsningen blir oppfattet som behagelig og frisk uten klager på trekk eller støy, mens ansatte på skolene med balansert mekanisk ventilasjon mente at det var både for varmt og for kaldt til tider, men ingen trekk. De ansatte på skolen med kulvertløsning hadde mest negativt å si om inneklimaet hvor støy mellom rommene, lukter utenfra og generelt ustabil temperatur på hele skolen ga stor misnøye. Det kan derfor tyde på at de målte parametere ikke viser det totale inneklimaet til skolene og at det bør undersøkes flere parametere over lengre tid med påfølgende spørreundersøkelser av ansatte og elever.Når det gjelder energibruk på skolene var det ikke mulig å innhente dette for skolene i Larvik. Det hadde vært veldig interessant å sammenligne hybrid ventilasjon mot balansert mekanisk ventilasjon for å se om hybrid ventilasjon gir lavere energibruk, men dette ble dessverre ikke vist i denne oppgaven. For skolene i Oslo var innhentet spesifikk energibruk mellom 174 198 kWh/m2∙år basert på skolenes totale oppvarmingsareal. Simulering av et klasserom i SIMIEN for disse skolene viste at et klasserom ikke kan representeres ved innhentet spesifikk energibruk da et klasserom kan ha høyere eller lavere energibruk enn skolen totalt.