Sammenlikning av målt energibruk og simulert energibehov, etter NS 3031, for noen nyere bygninger

Abstract

Directive 2002/91/EC , EPBD, eller bygningsdirektivet på norsk, er et initiativ fra EU hvor målet er å fremme økt energieffektivitet i bygninger. Med bakgrunn i retningslinjene gitt av direktivet er teknisk forskrift etablert av norske myndigheter som kravnivå, og Norsk Standard NS 3031 standarden som gir beregningsmetoden for godkjenningsberegninger i Norge.De teoretiske beregningene gjort etter forskriftene gir resultater som sjelden kan relateres til reelt forbruk i bygninger. F. eks. er de reelle forbrukene til Thon Hotel Opera de tre siste årene mellom 33 % og 63 % over det teoretiske energibehovet. Tilsvarende avvik er funnet for to andre hoteller, mens det siste hotellet undersøkt i rapporten hadde et teoretisk energibehov som stemte bra med det målte forbruket.Med bakgrunn i at forventingene til forbruk i nye bygninger sjelden samsvarer med det senere målte forbruket ble det gjennomført en spørreundersøkelse. Her kom det frem at de aller fleste deltagerne, bestående av rådgivere og konsulenter innen bransjen, hadde erfaringer med nettopp slike avvik. For å i høyest mulig grad etterkomme målene om økt energieffektivitet i bygninger vil det være viktig å videreutvikle kravene i forskriftene som gjelder i dag, men også å iverksette parallelle tiltak. Et godt tiltak vil være å stille krav til faktisk målt forbruk i bygninger. Dette kan komme inn på flere måter. Enten ved at energimerkeordningen, som innen kort tid blir gjeldende i Norge, flytter fokus fra teoretisk levert energi til faktisk forbruk, eller at det stilles krav om at entrepenører må gi en form for garanti ved utbygging eller rehabilitering. Garantien vil gå ut på at de får oppgaven å følge opp energibruken, og iverksette tiltak dersom det viser seg avvik fra faktisk forventet forbruk. En optimal løsning ansees som en kombinasjon av energimerkeordningen basert på faktisk forbruk, og aktiv oppfølging av energibruken i bygninger. Sammen med nasjonale planer for økning i antall lavenergibygninger og nasjonale informasjonskampanjer vil energimerkeordningen øke bevisstheten rundt energieffektivisering i bygninger, og dermed kunne bidra til at energiytelsen til bygningsmassen bedres.