| dc.description.abstract | I denne masteroppgaven er alternative former for kjøling av kontorbygg studert. Målet har vært å finne frem til de løsninger som er mest relevante og hensiktsmessige. Fokus har vært på hvordan bruk av eksponert termisk masse kan redusere kjølebehovet og bidra til et godt inneklima. I hvilken grad ventilasjonsprinsippet påvirker ventilasjonsløsningens kjøleeffekt er undersøkt. Dessuten ulike plasseringer av tilluft‐ og avtrekksventiler. Det ble funnet at plassering av avtrekk under tak er helt essensielt for å oppnå en god kjøleeffekt. Omrøring med avtrekk ved gulv er i så mate ingen effektiv måte å fjerne varme fra et rom på. En modell av en kontorbygning ble opprettet i SIMIEN. Modellen ble brukt til a simulere maksimal operativ temperatur, avhengig av hvilke tiltak som gjøres. De benyttede tiltakene er solskjerming, vinduslufting, nattventilasjon og eksponert termisk masse. De viktigste resultatene som ble funnet var at reduksjon av interne varmetilskudd er et like viktig tiltak som solskjerming. En reduksjon av interne varmetilskudd på 18 % vil for en bygning med solfaktor på 0,04 gi en maksimal operativ temperatur på 26,4 °C. Med interne varmetilskudd i henhold til NS 3031:2007 er maksimal operativ temperatur beregnet til 28,2 °C. Altså en reduksjon på 1,8 K. En maksimal operativ temperatur på 25,6 °C kan nås ved bruk av automatisk utvendig solskjerming, eksponert termisk masse og nattventilasjon. Hvis det i tillegg installeres en kjøleytelse på 10 W/m2 vil den maksimale operative temperaturen reduseres til 24,3 °C. Sammenlignet med en alternativ strategi uten eksponert termisk masse og nattkjøling vil en kjøleytelse på 17 W/m2 gi en maksimal operativ temperatur på 25,2 °C, tilluftstemperaturen var her 16 °C. Den manuelle beregningsmetoden TEMPO har blitt brukt for å vurdere kjølebehovet og effekten av solskjerming. For en bygning med en varmelagringsevne på 10 W/°Cm2, og en forbedring av solfaktoren fra 0,55 til 0,05, ble det funnet at kjølebehovet ble redusert fra 35,08 W/m2 til 13,83 W/m2. Med en avskjermingsfaktor på 0,05 vil maksimal operativ temperatur i sonen være 26,0 °C ved en luftmengde på 190 l/s. En ”tung” sone med effektiv varmekapasitet på 63 Wh/m2K ble sammenlignet med en ”lett” sone med nedfelt himling og gulv med en effektiv varmekapasitet på 13 Wh/m2K. I den tunge sonen ble den maksimale operative temperaturen redusert med 0,8 K. Hvis det i tillegg benyttes nattkjøling vil den maksimale operative temperaturen reduseres ytterligere med 1,4 K. Av de alternative formene for kjøling som ble studert er DesiCoolTM en prosess for kjøling av ventilasjonsluft som benytter lavtemperaturvarme og fordunstende befukting. Prosessen har blitt studert og vurdert til en miljøvennlig form for kjøling. Prosessen er svart avhengig av billig varme om sommeren for å være lønnsom. Den er benyttet i Sverige og Danmark, men ikke i Norge. Bruken av sentral befukting kan vare en arsak til dette. TermoDeck er et system med integrerte føringsveier for ventilasjon i etasjeskilleren. Systemet tilfredsstiller krav til termisk miljø ved et moderat energibruk, men er lite fleksibelt og sliter med et frynsete rykte i Norge. Det er gjort svært lite ekstern forskning på TermoDeck. Litteraturen som er benyttet er i stor grad produsert av leverandør. Dette er et svakhetstegn ved systemet. Underfloor Ventilation er nøye studert ved UC Berkeley, og er en utbredt form for ventilasjonskjøling i USA. Systemet er nylig installert for første gang i Norge. Denneløsningen tilfører ventilasjonsluft på en svært gunstig måte. Høy tilluftstemperatur og lavt trykktap er sterke bidragsytere til et lavt energibehov. Termoaktive bygningssystemer er vannbaserte systemer for temperaturkontroll, integrert i etasjeskilleren. Dette systemet egner seg godt til oppvarming og kjøling. Frikjøling kan utnyttes i stor grad ettersom turtemperaturen på vannet typisk ligger i omradet 16 ‐ 20 °C. En variant er nylig installert i et kontorbygg i Danmark. I den sammenheng er det gjort forskning og studier som i stor grad kan overføres til norske forhold. Systemet er også benyttet i flere europeiske land. I den siste delen er det gjort en liten studie av i hvilken grad Statsbygg fokuserer på termisk masse som et energieffektiviserende element i sine prosjektbeskrivelser. Det er ingen åpenbare tegn til at termisk masse benyttes aktivt i Statsbygg sine prosjektbeskrivelser. Dette er fordi Statsbygg setter mål som skal nås, men ikke krav til hvordan. | nb_NO |
