Stavanger domkirke - de siste endringer

Abstract

Stavanger domkirke er en av landets verneverdige bygninger som de siste tiårene ikke har gjennomgått noen arkitektonisk helhetlig oppgradering. Domkirka framstår i dag som et ”lappeteppe” av ei rekke mer og mindre nødvendige inngrep og utbedringer, som til sammen ikke fungerer som en arkitektonisk helhet. Formålet med denne undersøkelsen er å avdekke bakgrunnen for utviklingen mot behandling tilsynelatende uten hensyn til helheten i Stavanger domkirke spesielt, og kulturminner generelt.

Gjennom litteraturstudier, arkivsøk og intervju avdekkes bakgrunnen for hvert vesentlige inngrep siden 1957. Funnene har vist at endringer til en stor grad er utført på bakgrunn av enkelte involverte parters ønske, uten videre henslyn til helhetsuttrykket.

Den pragmatiske tilnærming til vedlikehold og endringer i Stavanger domkirke de siste ca. 30 år har medført et stort antall mindre enkeltinngrep. Dette sammen med utviklingen mot et mer politisert kulturminnevern, som fører med seg nye konstellasjoner av konsulenter, brukere og forvaltere for hvert inngrep, har gitt behandlingen av Stavanger domkirke lite kontinuitet.

Bedre tilrettelegging for kontinuiteten til kulturminnet, f.eks. gjennom bruk av arbeidsrapporter, kunne gjøre oppgaven lettere for ansvarlige ved senere inngrep.