Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorGrønseth, Anne Sigfridnb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T11:18:31Z
dc.date.available2014-12-19T11:18:31Z
dc.date.created2006-12-15nb_NO
dc.date.issued2006nb_NO
dc.identifier123407nb_NO
dc.identifier.isbn82-471-8273-4nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/228512
dc.description.abstractThis investigation sheds light on questions of health and well-being among Tamil refugees who have escaped the civil war in Sri Lanka and resettled in Northern Norway. In the small fishing villages along the arctic coast, the Tamils have found a safe place to stay; they work in the fishing industry and have re-established many aspects of a Tamil community. Many Tamils tend to visit the local health care center with what the physicians refer to as "diffuse aches and pains", which the medical professionals find difficult to diagnose and treat. As biomedical approaches seem insufficient in explaining these pains, this study employs perspectives that understand health as embedded in social relations and cultural values. To explore the complex nexus between health and social life, it is proposed an interpretation based on perspectives of embodiment and focus on issues of practical life and somatization. In response to relevant questions regarding change and agency, I suggest turning the analysis towards phenomenological concepts of "self as orienting capacity" (Csordas 1994) and "being-in-the-world" (Merleau-Ponty 1962 [1945]), as well as a semiotic approach to signs (Peirce 1932) as "expressions of the moment". These perspectives emphasize how individuals, on an existential level, perceive, position, and figure themselves in everyday life experiences and in their wider social and cultural environments. In light of these concerns, the ethnography introduces Tamil persons and families situated in day-to-day situations and contextualized in existential worlds, through rich descriptive vignettes. Within studies on refugee populations there is a tension that easily overemphasizes the dramatic events and experiences of trauma, which can encourage an acutely individualized and de-contextualized view of the refugee experience. The psychological and emotional effect of social post-flight fragmentation and rupture has received little empirical attention in the refugee literature, despite clear evidence of its impact on mental health and well-being. This study has aimed to go beyond the dramatic events and traumas and to explore how social fragmentation and the Tamils’ search for wholeness and meaning generate suffering but also agentive moments that enable well-being, success, and pleasure.nb_NO
dc.description.abstractDenne avhandlingen kaster lys over spørsmål om helse og velvære blant tamilske flyktninger som har flyktet fra krigen på Sri Lanka og re-etablert seg i Nord-Norge. I de små fiskeværene langs kysten har tamilene funnet et trygt sted; de arbeider i fiskeindustrien og har reetablert mange aspekter av et tamilsk sosialt fellesskap. Mange tamiler besøkte det lokale helsesenteret med hva leger ofte refererer til som "diffuse plager og smerter" som den medisinske profesjon finner vanskelig å diagnostisere og behandle. Ettersom biomedisinske tilnærminger ikke er tilstrekkelige for å forklare disse smertene, bruker dette studiet perspektiver som forstår helse som del av sosiale relasjoner og kulturelle verdier. For å utforske de komplekse sammenhengene mellom helse og sosialt liv er det framsatt en fortolking basert på perspektiver av kroppsliggjøring og et fokus på temaer i praktisk liv og somatisering. I respons til relevante spørsmål om endring og handlekraft (agency), foreslår jeg en vending i analysen mot fenomenologiske begreper om "selv som en orienterende kapasitet" (Csordas 1994) og "væren-i-verden" (Merleau-Ponty 1962 [1945]), så vel som en semiotisk tilnærming til tegn (Peirce 1932) som "uttrykk for øyeblikket". Disse perspektivene framhever hvordan individer, på et eksistensielt nivå, persiperer, posisjonerer og figurerer seg selv i hverdagslivets erfaringer og de større sosiale og kulturelle omgivelsene. I lys av slike interesser presenterer etnografien tamilske personer og familier situert i dagligdagse situasjoner og kontekstualisert i en eksistensiell verden gjennom rike deskriptive vignetter. Innen studier av flyktningpopulasjoner er det en spenning som lett overfokuserer på de dramatiske hendelser og traumatiske erfaringer som kan oppmuntre til et akutt individualisert og de-kontekstualisert syn på flyktningers erfaringer. De psykiske og emosjonelle effekter av sosial post-flukt brudd og fragmentering har fått liten empirisk oppmerksomhet i flyktninglitteraturen, på tross av klare bevis på dets innflytelse på mental helse og velvære. Dette studiet har søkt å gå utover de dramatiske hendelser og traumer for å utforske hvordan sosial fragmentering og tamilenes søken etter helhet og mening genererer lidelse, men også agentive øyeblikk som gir velvære, suksess og nytelse.nb_NO
dc.languageengnb_NO
dc.publisherFakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelsenb_NO
dc.relation.ispartofseriesDoktoravhandlinger ved NTNU, 1503-8181; 2006:244nb_NO
dc.titleLost Selves and Lonely Persons. Experiences of Illness and Well-Being among Tamil Refugees in Norwaynb_NO
dc.typeDoctoral thesisnb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Sosialantropologisk instituttnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel