Implementering av SVIP-modellen i hjemmetjenesten: Et samarbeidsprosjekt mellom Ringsaker kommune og Høgskolen i Gjøvik

Abstract

Det å bli kjent med kriteriene er grunnlag for å kunne gå inn i å veilede på de områdene studenten skal vise måloppnåelse. Tydelighet i forhold til å kunne se hva de ulike praktiske handlinger inneholder bidrar til å kunne vise sykepleie og omsorg. Tid til å gjennomgå progresjonsstige, formelle vurderinger og veiledningssamlinger er av vesentlig betydning. Veilederne var veldig bevisst på ansvaret sitt, og det ser ut til at SVIP-modellen gir daglige veiledere utfordringer som bidrar til denne ansvarsfølelsen. SVIP-modellen gir daglige veiledere mulighet for veiledning på dette. Det ser også ut til at når veilederne tar mer ansvar, resulterer det i mer struktur eller rammer rundt for studentenes læring. Samarbeidet med høgskolen fremheves som en forutsetning av de daglige veilederne, og enigheten om retningslinjer oppfattes som en spesielt viktig del av samarbeidet. Betydningen av struktur og enighet om retningslinjer i forhold til skriftlighet, formalitet og motivasjon gjennom progresjonsstigen kan videre jobbes med for å få en enda større enhetlig praksis. Til tross for at retningslinjer er tilgjengelige og brukes i underveis i veiledningen og i vurderinger er det fortsatt en del forskjeller i bruken og tids rammer som praktiseres ulikt fra praksisplass til praksisplass. SVIP-modellen har bidratt til bred involvering mellom studenter, praksis og høgskole Tydelighet og bevisstgjøring av hva studentene har av formelle krav i forbindelse med praksisperioden ser ut til å innvirke på grad av måloppnåelse. Samarbeid mellom alle aktuelle involverte aktører er av vesentlig betydning for at praksis skal kunne videreutvikles.